Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» (Joh. 6:67)

Jeg vet ikke hva som er skjedd, antagligvis en teknisk feil, men i løpet av noen få sekunder forsvant 2/3 av følgerne på begge bloggene. Om de får oppdateringer eller ikke, vet jeg ikke, de er hvertfall borte vekk fra oversikten som fortellermeg antall følgere.

Jeg var en smule forfjamset noen sekunder, men vet jo at det er lite jeg kan gjøre, så jeg valgte å ikke tenke mer på det. Men Guds Ånd var på meg nesten umiddelbart med tanken om alle de som forlot Jesus fordi de mente han satte strenge krav og at han var hard i ordene.

Det var mange medvindsfølgere på den tiden også, akkurat slik det er i dag. De ønsker sensasjonene, de ønsker ropene og klappene, de ønsker å si de var der, de ønsker å se og erfare det gode, de er mottakere og deltakere i noe som skjer. Vi har disse i de fleste menigheter og forsamlinger. Men så kommer det til punktet at Jesus sier at nå har du opplevd og fått så mye at det er på tide at du begynner å følge meg også. Hva? Skal jeg gjøre noe? Og i tillegg noe som krever oppofrelse, tid, tårer og svette? Nei nå altså!

Jesus hadde snakket om å legge ned sitt liv, og dette skapte murring og ubehag i mengden. Faktisk i så stor grad at det ble en snakkis mellom disiplene hans også. Det er i denne sammenhengen Jesus spør dem om disse ordene vil få dem til å falle fra. Han sier at det er Ånden som gjør levende og kjøtt og blod duger ikke.

Og dette er det mange som ikke liker. Ikke nok med at de må bli etterfølgere og ikke bare deltakere, men så kommer Jesus og sier at hva du har og kan duger ikke i forhold til himmelens rike. Jeg vil du skal gi opp ditt eget, dine drømmer og meninger, dine planer og forventninger, og jeg vil du skal følge med dit jeg leder deg, du skal si de ord jeg legger i munnen på deg, du skal gi av mitt og ikke ditt eget.

Nå er det mange av disiplene som trakk seg unna og ikke gikk med Jesus og de tolv lenger, det kostet mer enn de var villige til å gi opp.  Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»  Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Joh. 6:67-69)

Hvis Jesus kom til deg i dag og spurte det samme spørsmålet, hva ville du svart?