Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd! (Sal. 51;12)

Hodet er fullt av tanker som kretser rundt alt som har skjedd i det siste og hva som kommer til å skje i tiden framover. Bak der ligger også tanken om at jeg burde tenke på advent- og juleforberedelser også, men det har jeg ikke tid eller overskudd til. Livet har vært mer hektisk enn jeg liker i det siste.

Kanskje kjenner du deg igjen? Kanskje er hverdagen din litt for travel? Litt for fyllt opp med tunge tak eller vanskelige og såre opplevelser? Tankene kverner rundt det som skjer og du prøver å komme deg gjennom dagene, prøver å finne løsninger, prøver å være sterk nok til alt du må klare. Det er tungt, er det ikke?

Jeg vet at jeg trenger tid med Gud, men jeg klarer ikke sette meg å lese i Guds Ord, og jeg som elsker å lese Bibelen. Det er så fullt i toppen at jeg føler jeg ikke kan trykke inn mer. Jeg sukker til Gud og er stille. Etter litt kommer dagens vers i opp i hjertet og jeg blir minnet om eldstegutten min. I går kveld var vi på sykehuset da han skulle gjennom MR-undersøkelse. Han var litt nervøs på forhånd, men ikke slik som han har vært ved tidligere anledninger. Han nevner en gang han var ordentlig nervøs og mage og alt vred seg og sier at det ikke er så ille nå. Jeg sier at du har opplevd mange ganger nå at det går bra. Det er kanskje litt ukjent og skummelt, men du vet at ting pleier å ordne seg. Han smiler og litt senere ligger han musestille i en halvtimes tid mens undersøkelsen foregår. For de som ikke har overvært en MR-undersøkelse, det bråker så ille at jeg måtte ha hørselsvern på der jeg satt og holdt han på beinet så han visste jeg var der. Men gutten er rolig gjennom det hele.

Guds Ånd jobber i meg på veg hjem, tenk om vi også var så rolige gjennom livets mer bråkete perioder? Tenk om vi bare var rolige og stolte på at det er noen som har kontrollen og at det vil gå bra. Og derfor smilte jeg da dagens vers kom opp i hjertet, for det sier «skap i meg en stødig ånd» og det trenger jeg, det trenger du. En ånd som vet at Gud har kontrollen, en ånd som vet at Gud er nok, en ånd som vet at uansett hva vi må igjennom, så vil vi ha hva vi trenger, og mere til, i Kristus.

Jeg er trygg og jeg gidder ikke stresse med alt jeg burde gjort. Jeg vet, at erfaring at Gud er trofast og at også dette vil bli bra. Min sjel er stille i meg og jeg kjenner det er godt å få hvile i Guds favn. Jeg ber om at du finner hvile i tryggheten og vissheten om at Gud er trofast og mer enn nok. Gud er med deg, du er ikke alene, og han har en vei gjennom dette og han vil være ved din side hvert steg, hvert sekund.

Jeg tar helg med dette innlegget da dagen og morgendagen er fyllt med ting som krever ekstra tid og krefter. Tusen takk for kommentarer de siste ukene. Alt er lest og tatt til hjerte, men jeg er fortsatt ikke der at jeg får svart tilbake særlig mye. Men vit at alt leses og verdsettes. Guds fred!