Hva har bloggen betydd for ditt Gudsforhold?

Jeg har kjempet endel med meg selv angående dette innlegget, om jeg i det hele tatt skal poste det. En av de tingene jeg har måtte finne ut var mine motiver for å spørre som jeg gjør. Gjør jeg det fordi jeg ønsker ros og anerkjennelse eller er det en «høyere grunn»?

Jeg er ikke bedre enn at jeg liker å få gode tilbakemeldinger, slik er vi alle. Vi har behov for å få positiv anerkjennelse og oppleve at vi betyr noe for andre. Men hvis dette er årsaken til at vi gjør en ting så blir det galt. Og selv om jeg selvsagt håper det kommer ett rosende ord eller to, så er ikke dette den viktigste årsaken min for å spørre.

Hva jeg ønsker med bloggen er at du skal utvikle en «tørst» etter mer av Gud, etter å komme nærmere ham og bli bedre kjent med ham. Jeg ønsker at de som sitter i mørket skal se et lys og at håpet om en bedre morgendag tennes i deres hjerte. Jeg ønsker at mennesker skal erfare at de er elsket til tross for alle sine feil, fall og tilkortkommenhet. Jegønsker at vi skal utfordres til å leve enda mer overgitt Guds vilje og enda mer helhjerta og radikalt for Jesus. Jeg vil at Gud skal bli gjort kjent og bragt den ære og pris han fortjener. Derfor skriver jeg bloggen, ikke for at jeg skal bli gjort kjent, men for at Gud skal bli gjort kjent.

Jeg opplever at sykdom tærer mer og mer på kroppen og at jeg stadig har mindre krefter. Jeg har ikke mye å gå på, jeg har ikke mye å gi og derfor spør jeg slik som dette, rett ut. Jeg har vært i en prosess en tid der jeg vurderer om blogging er det rette å fortsette med eller om jeg skal vurdere andre måter å tjene Gud og mennesker på. Kanskje er det andre ting, andre steder eller andre oppgaver hvor jeg kan gjøre mer med hva jeg er og har? Jeg ønsker å bruke hva jeg har best mulig, jeg ønsker rett og slett å være en god forvalter av hva jeg har.

Det veldig lite tilbakemeldinger på hva som skrives på denne bloggen, noe som gjør at jeg egentlig ikke vet hvordan andre forholder seg til hva som deles. Det er ett par trofaste som kommenterer jevnt og trutt, og stor takk til dere, men for det meste vet jeg ikke om denne bloggen betyr noe for dere og deres Gudsforhold.

Og jeg skriver deres Gudsforhold og ikke bare dere fordi det er det jeg ønsker å vite om. Lever bloggen opp til det ønsket jeg har for den? At mennesker trekkes nærmere Gud og at Gud bringes ære og pris?

Jeg vet at de fleste som er innom bloggen i løpet av en dag ikke er dere som mottar innlegg pr mail eller i rss-feed, men mennesker som blir henvis av ulike søkemotorer.Jeg håper at spesielt dere som mottar innleggene gjennom rss og e-post vil ta dere tid til å gi en liten tilbakemelding denne gangen.

Du kan legge igjen en kommentar i kommentarfeltet (alle vil se denne) eller fylle ut kontaktskjemaet (bare jeg vil se dette).

På forhånd takk til dere som tar dere tid til å gi meg et svar.
Velsigna god helg til dere alle.

11 tanker om “Hva har bloggen betydd for ditt Gudsforhold?

  1. Jeg må innrømme at dette innlegget kommenterte jeg i privat mail til Cecilie. Men jeg har bare så lyst til å takke dere som har gitt så herlige vitnesbyrd her, det har i alle fall rørt meg.

    Gud velsigne dere alle!

    Liker

  2. Hei! Jeg har lest bloggen din fast noen måneder bare, får den til sendt på mail! Jeg er veldig takknemlig for svært mange givende, inspirerende og oppbyggelige tekster. Jeg er selv plaget av sykdom (MS) og syns det er så godt når du så ærlig deler ditt liv, slik det er («ærlighetsteologien» lenge leve!). Jeg kjenner meg igjen i eget liv, og finner trøst og styrke i dine tekster. Det at du setter din lit til Gud midt oppi det vanskelige- er kanskje noe av det som inspirerer meg mest! Jeg får livsmot og tro på at Gud er med gjennom mine tøffe dager også! I Tillegg har du en Bibelsk tyngde jeg verdsetter høyt! Jeg har også videreformidlet noen av tekstene til venner, til stor glede i vanskelige situasjoner! Så tusen takk for alt du har delt, så ber jeg om at Gud skal gi deg en fred for om du skal fortsette å bruke kreftene dine på bloggen eller ikke! Uansett ber jeg om Guds dyrebare velsignelse over livet ditt og guttene dine! hilser deg med Høysangen 1:15 » Look at you, my dearest darling, you are so lovely! You are beaty itself to me. Ypu passionate eyes, are like loyal gentle doves!» og 2. 2 «Yes , you are mye darling companion. Ypu stand out from tje rest.» (The passion translation)
    Gud velsigne avgjørelsen din!
    Med beste hilsen Hege Nordhagen Johansen

    Liker

  3. Kjære Cecilie, god søndag til deg og dine !

    Kva har bloggen din betydd for meg?
    Eg kom innom deg ved ei tilfeldigheit via ein kommentar på ein twitterkonto. Det er ei stund sidan. Kort stund i den store samanheng. Lang stund i den vesle samanheng.Eg er stadig innom. Eg har trengt orda dine. Eg har takka stille for at du er her.

    Eg har vore kristen alltid, trur eg. Vitenskapen snakkar om at vi som trur har eit eige trusgen. Kanskje er det slik.Kanskje ikkje. Kanskje er det berre vissa om at eg treng Han i mitt liv……….Kanskje er det håpet og ynskje om at der skal vere Ein som er med i medgang og motgang……..Kanskje er det erfaringane mine,- eg tenkjer på dei små og litt større svarøyeblikk frå Han,-som gjer at eg fortsatt trur….Eg trur, på tross av tvil.

    Dine trufaste ord på bloggen her,-og der, har vist meg at det er heilt ok å tru slik som eg gjer. Du har stor kunnskap om det som står i Bibelen,-det har ikkje eg,-og du knyter denne kunnskapen opp mot kvardagen og det vi alle kan stå i , smått og stort. Det er flott og godt.

    Om du skal stå i denne tjenesten, å skrive blogg/ar, eller om du skal noko anna, eller ei periode berre VERE, for deg og dine, ja svaret på det veit ikkje eg. Eg håpar du får kvile i ein bestemmelse uansett kva som skjer. Det er ei tid for alt, også ei tid for å ta VARE på seg sjølv du gode bloggvenn.

    Gode klemmar frå Marie

    Liker

  4. Kjære Cecilie,
    Denne bloggen «redda» meg. Jeg satt fortvilet og så langt nede et menneske kan komme og googla, «bibelvers for tunge tider» eller noe lignende.. da kom denne bloggen din opp. Jeg leste og leste og grein og grein, en hel natt! 58 år gammel. Spesielt det du har skrevet om nåde nådde meg midt i hjerterota. Og ja, etter å ha bedt til Gud løftet Han meg opp igjen, etter å ha lest dine flotte ord om nåden. En stor takk til deg, det vet du at jeg mener. 🙂
    Jeg leser alt du skriver så flott om her på bloggen din, ikke alltid jeg skriver kommentar men vit at du har en fantastisk måte å skrive på som treffer i alle fall meg så utrolig bra. Jo mer jeg leser jo nærmere Gud føler jeg at jeg kommer, jo mer får jeg kontakt med meg selv, jo mer energi kan jeg bruke på meg selv i den gode hensikt. Og en annen viktig ting; mine omgivelser sier jeg har blitt mye mer tålmodig og mykere. Mange ting har bedret seg i mitt liv, ting jeg ikke har orket å «ta i» har jeg nå¨fått orden på, jeg stoler mer på andre igjen og føler at livet er i ferd med å ta en ny og mye bedre retning i Guds og Ordets ånd. Selv om jeg ble frelst da jeg var 17 år har jeg ikke levd i Ordet, etter Han «dro meg opp» igjen når jeg ba, etter å ha lest DINE ORD har livet igjen fått mening for meg. TAKK!!

    Liker

  5. Hei! Bra spørsmål. Når man legger tid og krefter i å skrive for å nå ut til andre er jo kjempeinteressant hvordan det faktisk tas imot i andre enden.

    For min del har jeg fulgt bloggen i omtrent fire måneder. Jeg kom over den etter å ha søkt på «ord for dagen» (tror jeg det var) på google, hvor jeg tenkte at hadde jeg flaks så ville jeg snuble over noe som kunne muntre meg litt opp i en vanskelig tid. Da spratt jeg inn på siden din og leste gjennom noen bloggpost-er som var så gode og velskrevede og right to the point i forhold til min situasjon og hva jeg trengte, at man skulle tro de var skrevet rett til meg 

    Og etter å ha satt meg opp på epostvarsling ved nye innlegg ser man jo at alt holder samme høye nivå. Hvor du hele veien viser stor grad av innsikt i livet, troen og daglige utfordringer. Du har evne til å sette ord på det må en måte som bringer leseren nærmere Gud.

    Mitt tips (for hva det er verdt) er å skrive når du har overskudd og lyst til å formidle det du har på hjertet. Det er jo en tid for alt. Det du har skrevet tidligere vil jo fortsatt være til inspirasjon for mange selv om du skulle finne på å ta en aldri så liten skrivepause 🙂

    Liker

  6. Hei Cecilie. Jeg syntes at det er oppmuntrende å få emailer fra deg. Har opplevd flere ganger at det har gitt trøst, når jeg har trengt det, håp, når jeg har hatt behov for det og mer åpenbaring på hvem Gud er 🙂 Så takk for at du sender emailer!
    Ha en velsignet helg. Mvh Silvia.

    Liker

  7. Jeg mottar bloggen din som e-mail. Jeg er ikke medlem av noe menighet, og jeg trenger disse øyeblikkene av refleksjon over guds ord som du gir meg. Mye fordi du skriver slik livet er… Og livet er ikke alltid slik glossede blader fremstiller det. Det jeg mener å si blir banalt når jeg forsøker å uttrykke det skriftlig for å være ærlig, men jeg håper at du ikke legger bloggen på hyllen. Jeg savnet bloggen din når du ikke hadde overskuddet til å ytre skriftlig det du hadde på hjertet. Om du har youversion appen, så legg meg gjerne til der, navnet mitt der er karisoursa.
    Gud velsigne deg og dine
    Vennlig hilsen Kari

    Liker

  8. Først kan jeg nevne at jeg er en rss-følger av bloggen din. Det er ikke ofte jeg kommenterer, men stikker altså snuten fram i dag.

    Det er litt vanskelig å si hva bloggen din har betydd for gudsforholdet mitt; det er nesten som å spørre om hvilken betydning det har for helsen at jeg spiser gulrøtter. Både blogg og gulrøtter er en del av et større hele.

    En ting jeg kan trekke fram, er at du med bloggen er et forbilde: Selv om helsen hindrer deg fra å være aktiv i menighet, så har du allikevel delt Guds ord her på bloggen. Slik oppmuntrer du meg til å tjene Gud med det jeg kan og har framfor å ergre meg over å komme til kort.

    Liker

  9. Hei!
    Jeg må si at bloggen din er til glede og oppmuntring for meg i det drøye året jeg har fulgt den.
    Spesielt i de siste månedene når jeg/vi har gått igjennom en opprivende strid i menigheten jeg går i.
    Selv om du er skrøpelig i kroppen er du frisk ånden. Du skriver veldig bra og det du skriver tyder på at du har en god nærhet til Gud.
    Jeg håper du fortsetter å skrive, men ikke føl det som en tvang, skriv når du har krefter/ overskudd til det.

    Det kan sikkert føles litt som å ‘rope i skogen’ uten å få svar å skrive denne bloggen.
    Så jeg får i hvert fall trykke ‘liker’ om ikke annet på innleggene dine.

    Guds velsignelse til deg og dine!

    Liker

  10. Denne kommentaren kommer kanskje dobbelt nå.
    Hei Cecilie. Først, takk for at du tok mot til deg å skrive dette innlegget. Jeg er en fast leser av bloggen din og er kjempetakknemlig for denne bloggen og alt du deler med oss lesere.

    Alt det som du skriver gir, sammen med forkynnelsen jeg hører hjemme i kirka mi, solid åndelig føde og har definitivt hjulpet meg å vokse som en troende. Måten du formidler Guds godhet og kjærlighet og karakter på har hjulpet meg (og mange andre!) å bli trygg på at jeg er elsket og akseptert som det mennesket jeg er. Med alle mine feil og synder og mangler og eget strev. Og at min identitet er i Jesus Kristus.

    Husker spesielt en periode da jeg våknet av lyden til hver e-post med melding om blogginnlegg. Det var som en god gave inn i livet mitt. Fordi det ordet som Gud legger på hjertet ditt bærer med seg så mye trøst og håp og oppmuntring inn i alle omstendigheter, og hjelper meg å løfte blikket på Jesus og bli trygg i og på Ham. Sånn tror jeg det også er for mange andre av leserne her.

    Ble så glad for det en av leserne skrev til deg i en kommentar for litt siden. At du trofast sår ut og sår ut og det vender ikke tomt tilbake. Det satte ord på det jeg også ville si.

    Har etter hvert forstått hvor betydningsfullt det er for alle som deler fra en plattform og få en respons og tilbakemelding fra dem som lytter eller leser. Sånn er det også hjemme i kirka mi. Det betyr masse for pastor/taler og få en respons i fra salen. Men jeg bruker ofte laaang tid på å tenke ut noe som jeg kan skrive som kommentar, og så blir jeg usikker det jeg skriver, og så ble det ikke noe av den kommentaren. Men nå vil jeg prøve å gi deg en regelmessig tilbakemelding.

    Ønsker en velsignet god helg til deg og guttene dine også,
    Mange hilsener fra Aleksander

    (PS: Du behøver ikke svare noe som helst på denne kommentaren)

    Liker

Din tur og plass til å dele tanker og ord