Navnekristne er nødvendigvis ikke frelste mennesker

«Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn.» (Rom. 9: 6-7a)

For halvannen uke siden måtte jeg en kort tur på posten og også handle litt mat. Jeg orket ikke turen gjennom sentrum til den vanlige butikken, så jeg gikk bare i buikken som er ved posten. Og der mellom hyllene får jeg hjelpe noen å finne noen få ting og også, en himmelsendt prat med oppmuntring, forståelse og omsorg (tror det gikk begge veier). Litt uti samtalen kommer vi inn på at jeg tror ikke alle som har fått diagnosen ME har det samme, for jeg kjenner flere som har vært «helt utenfor», men som er på beina etter ett par år. Hva de opplevde ligner på hva jeg har, men det er også en stor forskjell. De ble bedre da de endret på kost, tankemønster eller annet, og ingen av de tingene har hjulpet meg. Så sier jeg at det skaper endel utfordringer for meg som fortsatt er syk, for hvis de kunne bli friske, da må det jo være meg det er noe galt med… Kanskje tenker jeg feil, spiser feil, velger feil, er lat. vil ikke… spørsmålene som stilles ved min karakter og person- fordi jeg ikke blir frisk- er mange. For, vi har jo samme diagnose.

Jeg ble tenkendes videre på dette samme kvelden, ikke alle som kaller seg kristne er det, og det skaper endel ubehag og vanskeligheter for de som virkelig er. Selv om noen kaller seg kristen, betyr det ikke at de har Jesus som Herre og Frelser i livet sitt.

Johannes oppfordrer oss til å leve ett liv som er omvendelsen verdig, og er vi nye skapninger så vil vi litt etter litt forvandles fra innsiden og ut, vi vil bevege oss fra herlighet til herlighet og lyset i oss vil bli klarere og enklere for andre å se. Vi vil ikke bli værendes i de ting vi før syntes var greit, fordi det strider mot Guds rike og ord. Vi vil slutte å lyve, stjele, bedra, svikte og annet. Selvsagt får vi det ikke alltid til, men vi ønsker å leve liv som ærer Gud og hjelper andre.

Så er det en dypt tragisk og alvorlig side ved dette: Mange av de som kaller seg kristne tror faktisk at de er det, de vet faktisk ikke at de ikke er det… Mennesker rundt dem kan reagere på dem og synes det er rart, for de er jo som alle andre, men selv vet de ikke at de ikke er frelste. En god del av dette ligger faktisk i mangelfull og feil forkynnelse som har fått spre seg som ild i tørt gress de siste tiårene, en annen viktig side er at vi bruker menneskelig fornuft til å overbevise mennesker om at de må si noen ord og så er himmelbilletten i orden (se innlegget faren ved frelsesbønn for mer), i stedet for at vi lar Den Hellige Ånd virke i mennesker og overbevise dem om synd, dom og rettferdighet. Vi har stemplet mennesker som frelste utfra noen ord de sier, ikke utfra hva Gud har gjort i deres indre. Og dise menneskenes liv er med på å påvirke andres oppfatninger av hvordan kristne og Gud er (kanskje i enda sterkere grad enn overgitte troende er?)

Så, hva har dette å bety for oss i vår vanlige hverdag med skole, jobb, familieliv, aktiviteter og annet? For det første skal vi huske at selv om noen sier de er kristne betyr det ikke at de er det. Vi skal ikke møte mennesker med mistro, men vi skal være åpne for hva Gud viser oss. En av måtene dette kan skje på er at vi i vårt indre merker at noe «skurrer» med det andre mennesket (hva de sier går på uforklarlig vis ikke opp i opp). Det andre vi skal huske er at vi er alle underveis. Vi kan mene at andre ikke er ordentlige kristne fordi de sier og gjør ting vi ikke liker, men vi er alle verk under arbeid. Gud har kanskje hjulpet den andre på områder du fortsatt sliter og motsatt. For det tredje skal vi huske at mange ufrelste mennesker har feile oppfatninger både om kristne og om Gud pga hva de har sett og hørt fra mennesker som kun var navnekristne. Det fjerde vi skal huske er at vi selv må være bevisste våre ord og handlinger i hverdagen, hvem vi er viser andre hvordan kristne er og hvordan Gud er. (gjentatt påminnelse: Vi klarer ikke alltid å gjøre rett, men vi ønsker). Og det femte og siste punktet for denne gangen; vi må kjenne Guds Ord slik at vi både i liv og ord kan gi et ærlig og sant bilde av hvem Gud er.

En tanke om “Navnekristne er nødvendigvis ikke frelste mennesker

  1. Dette er et innlegg som kanskje ikke får så mange kommentarer fordi det er så vanskelig. Det er dypt alvorlig og det står en del om dette. Det er viktig at ordet forkynnes i våre sammenhenger, for det er ordet sammen med ånden som kaller og setter mennesker på valg!

    Må Gud velsigne dagen for alle som leser dette!

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s