Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

I går var vi uten internett hele ettermiddagen og størstedelen av kvelden og det bragte endel tanker opp i meg som jeg funderte på utover natta. Siden jeg hadde en gutt hjemme som ikke var særlig i form, var det to spørsmål som stadig ble gjentatt: Når kommer internett tilbake? og Hvorfor er det borte så mye her? Og tro meg, det var ikke fordi han lengtet etter å få gjort skolearbeidet sitt han spurte så ofte. Jeg prøvde de vanlige løsningene flere ganger, men ingen ting funket.

Jeg har tenkt på at vi også havner i den situasjonen ganske ofte, vi blir «frakoblet» Gud og vi har dermed problemer med å få gjort hva vi skulle gjort. Gutten fikk ikke gjort leksene, og når vi ikke er koblet på Gud så vil vi ofte streve med å få livet som Kristi etterfølger til å fungere. Det har aldri vært meningen at vi skal klare det selv, vi skal ha Guds hjelp for å klare det, Guds liv skal strømme inn i oss og forvandle oss fra innsiden og ut og gjennom oss for å nå andre mennesker. For at vi skal være velfungerende tjenere må vi være koblet til kraftkilden, til selve Livet.

For det er i ham vi lever, beveger oss og er til (Ap.gj. 17:28)

Hva som var feil med nett-tilkoblingen vår vet jeg ikke, men jeg vet at det er enkelte ting som gjør at jeg «kobler meg av » Gud. Hvis jeg får det for travelt har jeg lett for å glemme å stadig vende blikket og tankene oppover og småsnakke med Far. Hvis jeg er ekstra sliten, så bruker jeg kreftene på å karre meg igjennom i stede for å sette meg ned, hvile og legge slitet på Gud. Hvis det er vondt i tanker og hjerte over lang tid, går jeg fra å være aktiv i eget liv til å overleve dagene. Jeg kobler meg fra den eneste som virkelig kan hjelpe meg…

For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. (Jer. 2:13)

Da jeg skulle prøve å få gang i nettet igjen, så hadde det hjulpet meg lite å bare lese ei bok om det, jeg trengte å gjøre noe med de involverte apparatene, jeg måtte gå til «kilden». Når vi i hverdagen opplever at ting blir vanskelig og vi har distansert oss fra Gud, så er det mange som i stedet for å søke Gud, søker hjelp andre steder. De går til ektefelle, familie, venner eller andre og deler det tunge, vonde og vanskelige og søker støtte, trøst og hjelp der. Men, de glemmer å gå til Gud… De søker hjelp, men på feil sted (vi trenger mennesker og deres støtte og hjelp, men de skal ikke være øverst på lista og førstevalget).

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt. 6:33)

Når vi ikke er i det nære fellesskapet med Gud kan vi oppleve at ting blir vanskelig, og det vil også være ganske mange ting vi ikke fungerer i eller får gjort. Det er ting vi kan gjøre halvveis, men vi kan aldri fullføre på en tilfredsstillende måte, og det er rett og slett fordi vi prøver å få ting til i egen kraft og styrke. Den godhet, fred, styrke og visdom vi ønsker i våre liv, kan ikke fremproduseres av egen kraft, den er en gave gitt oss ovenfra som vi har når vi er «koblet til» Gud.

Har ting og tider vært litt ekstra vanskelig og tunge for deg i det siste? Søk Gud om hjelp, legg dine byrder på ham, og vent. Det er ikke galt å finne trøst og hjelp hos mennesker, men husk å søke Gud først. Gud kjenner deg bedre enn noe menneske, og han vet hva du trenger. Gud er rede til å hjelpe deg. Spring til ham og kast både hjertesorg, problemer og deg selv ned ved hans føtter. Når vi søker hjelp på rett sted vil vi også få rett hjelp.

 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)