«Jeg vil høre hva Gud Herren sier, For han forkynner fred for sitt folk, til sine trofaste. Bare de ikke vender tilbake til dårskap.» (Sal. 85:9)

Hvor fort det er å begynne å tvile på at Gud virkelig ser våre vanskeligheter når svaret drøyer. Når ukene passerer og det virker som om ting blir verre i stede for bedre, da er det lett å begynne å tvile, tvile på at Guds godhet og nåde gjelder meg. Det er en tid vi stilles på valg, og valget står mellom å tro hva vi føler og ser eller å tro at Gud er den han sier han er og at hans løfter gjelder oss.

For vi vandrer i tro, uten å se. (2. Kor. 5:7)

Gud er god, uavhengig av mine omstendigheter. Gud er trofast, selv om jeg opplever mennesker svikter. Gud er barmhjertig, selv om andre legger nye byrder på mine skuldre. Gud er fred, selv om omstendighetene stormer. Gud er nådig, selv om mennesker kan være harde. Gud er mild, selv om andre kan trampe brutalt over meg. Gud er en uforanderlig Gud, Han er den samme både når jeg har gode dager og når jeg har dårlige dager.

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Heb. 13:8)

Det er viktig at vi tar tid til å trekke oss tilbake fra hverdagens mas, fra prøvelsenes slit, fra tankene som prøver å lure oss og vende blikket mot Gud, vi trenger å lage rom i våre hjerter og tanker slik at vi kan høre hva Gud sier til oss. Gud ønsker å tale trøst, styrke, fred og visdom inn i våre liv, han ønsker å vise oss veien og gi oss hva vi trenger for å gå det stykket som er foran oss. Men vi må også velge å skape muligheter for dette ved å «gå avsides» for en liten stund. (og ikke fortvil om du føler du ikke finner ro til å høre noe den første dagen eller uka, fortsett å gjøre det).

Jeg var i trengsel og ropte til Herren, han svarte og førte meg ut i åpent land. Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? (Sal. 118:5-6)

Å vente på svar og hjelp kan være veldig tungt, og vi vil ofte kjenne på fristelsen til å slutte og vente og begynne å styre å streve selv, men dette vil bare slite oss mer ut og gi ekstra brensel til den frustrasjon og fortvilelse vi kjenner på. Å vente på Gud i stillhet og tillit er et valg vi tar igjen og igjen, og det ofte på tross av våre følelser og av hva omstendighetene tilsier. Vi velger å søke Herren på ny, vi velger å igjen legge uro og byrder ned, vi velger å vente på hans svar og inngripen, og vi vil ikke vente forgjeves, for Herren vil svare sine, han vil forkynne fred til sine trofaste, til sine barn.

Verset jeg startet med i dag avslutter med en advarsel til Guds folk. Gud sier at han vil svare dem, hvis de bare ikke vender tilbake til dårskap. La oss ikke bli trette av å søke Herren og av å vente på svar, la oss ikke begynne å prøve å ordne opp egen kraft, la oss vente på Herren uansett hvor lang tid det tar. Gud vil ikke komme for sent og selv om vi føler tiden allerede er ute, vet Gud best.

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:9)