å bekjempe bitterhet

Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet. (Heb. 12:15)

I helga hadde jeg ett par ublide møter med noen veivalsere, de ikke bare traff meg i fleisen, de kjørte over meg for så å ta en dans på toppen av meg. Jeg ble igjen stilt på valg: Sinne og bitterhet eller Guds vei?

Til en viss grad vet jeg at de det gjelder ikke forstår hva de gjør og sier, men det er kun en dårlig unnskyldning, for voksne folk burde vite bedre enn barn. Når det er barn som turer frem er det noen ganger forståelig at de ikke vet bedre, men det kan ikke sies om alle voksne. Og jeg ble truffet av en av dem som burde visst bedre…

Jeg har hatt lyst til å skrike høyt og også gi noen gjensvar som ikke hadde vært helt pene av seg, jeg har grått noen liter tårer og jeg har sukket til Gud om hjelp. Jeg vil ikke ha sinne og bitterhet i meg, men jeg vet også at jeg kan ikke vinne kampen mot det alene. Jeg kjemper mot lysten til å trekke meg selv ut av en situasjon som for tiden skaper mye frustrasjon og stjeler krefter jeg ikke har, men kan ikke fordi det vil gå for mye utover den ene gutten. Så her sitter jeg igjen og ber: Gud, hjelp meg!

Bitterhet  er mer ødeleggende enn vi til vanlig tenker over. Det forsurer- og i enkelte tilfeller ødelegger helt- relasjonen til de/det mennesket det gjelder. Det forsurer vårt indre og gir grobunn for nag, motvilje, hat og harde hjerter. Det at vårt indre blir forherdet og bittert, gjør at vi blir hardere, mer fordømmende og mindre mild og nådig mot andre mennesker. Det er også noe som er en effektiv stopper for et nært forhold til Gud. Vi kan ikke tillate oss bitterhet i våre hjerter hvis vi vil leve nær Gud og ha et liv som ærer ham og hjelper andre. Vi må bekjempe det med alle midler tilgjengelig.

Så lenge jeg var bitter i hjertet og det stakk i nyrene, var jeg dum og visste ingen ting, som et fe var jeg mot deg (Gud). Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. (Sal. 73:21-23)

Det viktigste vi gjør er å ikke svelge giftpillen men med en gang vi kjenner tankene og følelsene komme, nekte dem rom i våre tanker og i vårt hjerte. Vi må aktivt bestemme oss for at dette vil vi ikke ha og vi må be om nåde og hjelp fra Far. Bitterhet kom inn i verden med syndefallet og bitterhet ble overvunnet på korset. I Jesus er den trøst, hjelp og legedom vi trenger for å bli fri fra bitterhet. Det krever derimot en villighet fra oss som koster for kjødet vårt, for mange ganger vil vi synes synd på oss selv og mene vi har all grunn til å bli bitre, men vi må velge den bedre vei. Enkelte opplever store urettferdigheter, men selv om det kan forklare bitterheten er det ikke en unnskyldning for å fortsette å mate den.

Det krever mye av oss enkelte ganger, men er vi villige til å velge i samsvar med Guds vilje, hjerte og vei, kan vi også være viss på at vi vil få den nødvendige hjelpen.

Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger… (Mal. 4:2)

2 thoughts on “å bekjempe bitterhet

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s