Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. (Fil. 2:4-7)

Vi vet at vi skal hjelpe andre, og de fleste av oss gjør det. Men er det ikke slik at oftest så gir vi av vår overflod? Hvor ofte er  det egentlig vi må gi avkall på noe for å hjelpe andre? Og hva er vi egentlig villige til å gi avkall på for å hjelpe andre?

I sommer var guttene og jeg til Danmark på ferie. Vi besøkte ei venninne og hennes gutt og gjorde ellers litt sånn typiske Danmarksferieaktiviteter som Legoland, tivoli og bading. Den viktigste årsaken til at vi i det hele tatt fikk den turen var at en god venn og dyrebar bror i Herren brukte 9 dager av sin ferie på å være sjåfør for oss. Jeg har ikke helse til å ta turen selv, og der stepper han inn og bruker sin ferie på at vi skal få besøke venner og for at guttene skal få sin aller første Danmarksferie. Det var og er stort.

Hva er vi villige til å gi avkall på å for å hjelpe andre?

Vil vi gi den nyeste jakken og ikke bare den gamle og litt slitte?
Vil vi gi de pengene vi skulle brukt på nye vintersko fordi det ene paret vi hadde var slitt?
Vil vi gi avkall på søvn for å be for andre?

Vil vi gi også når det koster oss noe og krever noe av oss eller vil vi bare gi ting og tid som vi har til overs?

Vi skal gi av vår overflod, vi er tross alt istandsatt for å gjøre gode gjerninger, men vi skal også elske med den kjærlighet Gud elsker oss med, og den går lenger enn å gi av kun overflod, den gir også når det kreves et offer.