Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

I fjerde mosebok kap 14 leser vi at Gud har fått nok av Israelsfolket og deres vantro, misnøye og sutring og bestemmer seg for at nå er nok nok. Når Gud sier at han vil utslette folket og begynne på ny med Moses, går Moses i forbønn for folket og viser til Herrens langmodighet, vilje til å tilgi og barmhjertighet. Gud ombestemmer seg og vil ikke utslette folket, men han sier at de som gikk ut av Egypt ikke kommer til å gå inn i det lovede landet, med unntak av to: Kaleb og Josva. Det sies om Kaleb i vers 24 at han har en annen ånd i seg og at han trofast har fulgt Herren.

Og slik skal vi også være, det skal være en annen ånd i oss enn det er i mennesker rundt oss som ikke tar gudsforholdet på alvor. Det skal være noe inni oss som gjør at vi skiller oss ut fra andre. Vi skal tenke og snakke annerledes, vi skal se på verden, mennesker og saker og ting med andre øyne, vi skal være et folk som lever for å ære Gud i alle ting.

Det kallet vil- må- gjør at vi velger bort verdens mas og jaget etter suksess og fremgang, og at vi trekker oss tilbake til et enklere liv og et mer stille liv. Enkelhet og stillhet vil roe ned tempoet i våre dager og vi vil være mer mottakelige for å høre Guds stille hvisken til oss, både de oppmuntrende og kjærlige ordene, men også ordene om å stole på Herren gjennom alt og de om å se ande mennesker og være der for dem.

Vi skal ha et himmelvendt fokus samtidig som vi aldri glemmer at vi er på jorden for en grunn, å vise Gud til andre mennesker. Våre liv skal ikke være fokusert på å gjøre mest ut av oss selv, men mest ut av Gud.