For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)
Mange strekker seg etter storhet, de ønsker å være noe, de ønsker å bli sett og anerkjent i en større sammenheng enn den de allerede er i. Men oppi jaget etter å oppleve storhet, er det lett å glemme at sann storhet nødvendigvis ikke ligger i å bli gjenkjent på gata eller å ha et navn som er på flere sin tunge.
Jesus minner meg mange ganger om at sann storhet ofte blir oversett fordi det ser så lite og ubetydelig ut. Som da han selv lå der som en sprengrød og skrikende nyfødt i krybba, da var det ikke mange som så storhet. Men om mennesker flest ikke så det og anerkjente det, så var det storhet som lå der og pludret, sov og skrek.
Rundt oss er det mange mennesker som lever liv som vitner om storhet, men de vet det ikke… de ser det ikke selv.
Den trofaste karen som ber for alle de han hører sliter, det er storhet.
Moren som har to jobber fordi hun alene oppdrar barna sine, det er storhet.
Den som velger å sette andre foran seg selv, det er storhet.
Den som tilgir etter stor urett er begått, det er storhet.
Den som hjelper andre til å bli trygge i seg selv, det er storhet.
Den som lar andre vokse seg store mens de selv står fornøyde i bakgrunnen, det er storhet.
Den som er trofast i jobben sin og alltid gir sitt beste, det er storhet.
Det er så mange mennesker rundt oss som lever liv med sann storhet i seg, men som få så og anerkjente at det var storhet som lå i en krybbe, er det få som ser at sann storhet finnes i de mennesker som gjør noe ekstra for at andre skal få det bedre og klare seg bedre. Kanskje skulle vi bli flinkere til å kommentere alt det gode vi ser i hverandre? Hvis vi gjør det, vil vi få øynene opp for alt som faktisk skjer rundt oss og vi vil bli overrasket over hvor mye storhet enkelte mennesker faktisk har.
Jesusbarnet så ubetydelig ut for folk flest, men han var ikke det.
Disse menneskene ser kanskje ubetydelige ut, men de er ikke det.
Gud, gi oss øyne som ser din storhet,
både den storhet du selv er bærer av og den storhet du bringer frem i andre mennesker.
Amen.
Storhet er virkelig ikke hva vi mennensker tenker. Jeg så en nydelig video på youtube fra den verdenskjente fiolinisten Lindsey Stirling. Her spiller hun sangen ‘Halleluja’ på T-banen. I gen skjønner/legger merke til hvor stort det er at hun spiller for dem. Hun er en gave som de ikke la merke til. Slik er det med Jesus også. Han var svøpt i en krybbe i en stalll… Han var og er tidenes største gave til oss. Måtte mange se glimt av Hans STORHET slik den virkelig er -denne jula. Og måtte vår storhet være av hans karakter og ligne på hans… Ikke for å imponere andre, men å være Jesu sanne lys og salt til menneskene rundt oss!
LikerLiker
Dagens lille andakt i familiens andaksbok inneholdt deler av den kjente og kjære historien om Papa Panov, skomakeren som drømte at Jesus sa han skulle komme på besøk. Den er så vakker og vitner om hva sann storhet er. Ønsker deg og dine gutter en velsignet dag. Takk for alt det gode du deler og lyset du sprer.
LikerLiker