Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
Jesaja 43:19

Det ordet jeg har fått tydeligst for året vi har gått inn i er at det kommer forandringer. De kommer derimot ikke til å komme på den måten de fleste av oss ønsker, med mirakler og over-natta-opplevelser, men de vil spire frem.

For som jorden lar spirene vokse, som en hage lar frøene gro,
slik skal Herren Gud
la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkeslag.
Jesaja 61:11

Når noe spirer frem så vet vi at det ikke er noe som plutselig skjer, det er noe som skjer gradvis og over tid. I noen tilfeller spirer ting fort og kommer raskt til syne, i andre tilfeller tar det hele betraktelig mye lengre tid. Jo mer hardfør en plante eller et tre skal være, jo lengre tid bruker det på å finne godt feste og utvikle et godt rotsystem. At vi ikke ser de store endringene i planten fra uke til uke, betyr ikke at det ikke skjer noe, det betyr kun at det skjer utenfor vår synsvinkel. Og det er dette jeg følte Herren la på mitt hjerte. «Cecilie, det vil komme forandringer, men det er forandringer som vil vokse seg fram».

Han skal vokse, jeg skal avta. (Joh. 3:30)

Jeg tror ordet forandringer henspiller på flere aspekter, for meg er det både en indre side ved det og en ytre. Jeg tror på forandringer inni meg selv og inni andre mennesker, at Herren skal få mer rom i våre hjerter, tanker og liv og at hans skikkelse skal vinne frem i og gjennom oss i sterkere grad. En forandring på innsiden som gjør at jeg blir mer lik Jesus og at Gud i sterkere og mektigere grad kan nå andre mennesker gjennom meg og mitt liv. På den andre side tror jeg også på forandringer i det ytre, i omstendigheter og utfordringer. Det er ting jeg ønsker Gud knipset bort i et nano-sekund, men kanskje er det bedre for meg å oppleve at det skjer gradvis? Å ønske seg de øyeblikkelige forandringene, kan i ettertid vise seg å være å ønske seg en bjørnetjeneste da vårt indre menneske ikke blir styrket, utviklet og modnet til å stå støtt og sterkt i samme grad som det gjør hvis det hele vokser fram litt etter litt.

…med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:1b-2a)

Uansett om det gjelder de indre eller de ytre forandringene er det en ting jeg er absolutt sikker på. Dette er ikke noe jeg kan planlegge, ønske eller streve fram i egen kraft. Det er nåde og hjelp fra himmelen som vil komme ned og la dette skje uten min innvirkning. At jeg ikke kan hjelpe det frem med kløkt og sterke sider, betyr ikke at jeg ikke har min del i dette. Jeg må være bevisst mine tanker, hva jeg fyller dagene med og jeg må la blikket være festet på Jesus og det som hører Guds rike til. Min del er å leve nær Gud og la han gjøre sitt verk både i meg, gjennom meg og for meg. Når jeg gir rom for Gud gjennom å lese hans ord, bruke tid i bønn og tenke på de ting som hører ham til, så åpner jeg opp for at Gud kan komme nær til meg og gjøre sitt verk. Jeg må være som leiren i pottemakerens hånd og villig la meg forme som Mesteren ser det best. At jeg lar Gud få sin vei både i og gjennom meg gjør at han kan bygge sitt tempel i meg sterkere og la sin ære og herlighet skinne derfra til andre. Forandring kommer hvis jeg har mot nok til å våge å tro at Gud faktisk er, kan og vil gjøre hva han har sagt.

Så sier Herren over hærskarene:
Se, en mann, Spire er navnet hans. Under ham skal det spire.
Han skal bygge Herrens tempel, ja, han skal bygge Herrens tempel,
han skal vinne høyhet og sitte og herske på sin trone.
Sak. 6:12-13a