«Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys». (Mika 7:8)

Det er ei linje jeg har tenkt flere ganger gjennom dagen
«Gud, gi meg mot til å feile, mot til å gå i tro»

For meg er det å leve i tro både en trygghet og noe som bringer usikkerhet. Det er en trygghet fordi jeg vet Gud er trofast og nådig og han vil utruste oss til å kunne stå i, og fullføre, de ting han kaller oss inn i. Samtidig, enkelte av de ting Gud ber oss om å gjøre er ikke så enkle. Det er ikke noe jeg kan, det er noe jeg må lære, og i mange tilfeller må jeg lære etter som veien går seg til og gjennom å lykkes i noe og feile i annet. En av de vanskelige sidene med å leve og vandre i tro er faktisk at det åpner opp for at vi feiler- og det liker vi ikke. Vi liker ikke å oppleve at vi ikke strekker til og ikke klarer. Derfor ber jeg Gud gi meg mot til å våge å feile.

Det er såre enkelt å peke på andres feil, men det krever mot å begå feil- og det krever mot og viljestyrke til å reise seg opp og fortsette selv om vi ikke klarte første gang eller sjuende gang. Og også i dette er Gud trofast, han vil hjelpe oss tilbake på både beina og på det rette sporet. Han vil hjelpe med å tørke støvet av oss, lege sårene og gi hjelp og styrke til å fortsette.

Vi trenger noen ganger å feile for å bli minnet om at vi er ikke supermennesker, vi er alminnelige mennesker som ikke klarer alt i egen styrke og som trenger hjelp, støtte og oppmuntring både fra Gud og mennesker. Samtidig er det stor lærdom i å feile, vi finner i alle fall ut hvordan vi ikke skal gjøre ting og vi få lys over ting i eget liv som vi trenger å fikse opp i, få legedom for eller gjøre forandringer med. Faktisk er det slik at de som lykkes ofte har feilet flere ganger enn de som gir opp har prøvd.

Det er de som våger å feile som kommer videre, både i livet generelt og også i forhold til Gud. Våger vi å tro så stort at det åpner opp for at vi kanskje feiler? Våger vi å gå i tro og tillate at kanskje feiler vi fordi vi var for raske, for lite lydhøre eller for lite nær Gud?

Jeg ber om at jeg dette året blir både mer frimodig og mer modig- at jeg faktisk våger så mye at jeg kanskje feiler.