I helga har jeg benyttet anledningen til å se endel(!) dokumentarer om kristne troshelter- og kjemper. Når ei helg med fri tilgang til dokumentarer og annet på ei kristen nettside klaffer sammen med at guttene er hos sin far, kan jeg ikke la muligheten gå meg forbi 🙂
Vi snakker om mennesker som har levd i tidsrommet 1600 til i dag, som
- Bunyan («en pilegrims vandring»),
- Spurgeon («Prince of Preachers»),
- Amy Carmichel («de morløses mor»),
- George Muller (startet barnehjem og ivaretok over 10 000 barn gjennom livet, han ba aldri mennesker om penger, kun Gud),
- D.Bonhoeffer (prest, nazimotstander, fanget og drept under WW2),
- John Wesley og Charles Wesley (grunnla metodistbevegelsen sammen med George Whitefield),
- Herr og fru Luther (joda, vi har mye å lære av den fruen, men også hvordan Martin behandlet henne som likesinnet-og stilt),
- William og Catherine Booth (grunnla Frelsesarmeen)
- Richard Wurmbrand (fengslet og torturert i flere år for sin tro under kommunismen, grunnlegger av hva som i dag heter «the Voice of the Martyrs«)
- og andre. (hvert navn lenket til kort bio på engelsk wikipedia)
En av tingene som gikk igjen hos de fleste, var at
- De hadde en overgivelse til Guds vilje, tillit til hans nåde og tro på hans evne til å fullføre sitt verk som vi har mye å lære av.
- De slet med enten kropp eller sinn, flertallet slet med fysiske sykdommer, noen med sjel og psyke.
- De ble forfulgt og/eller opplevde grov trakassering, fengsling og annet pga sin tro og hva de gjorde med livene sine.
- De opplevde at Gud gjorde enormt mye gjennom deres liv og overnaturlig inngripen var ikke uvanlig. Og vet du hva, de var ordinære mennesker som deg og meg.
- Uansett hvilke situasjoner de havnet i (fra sykeseng, i fengsel, på vei til konsentrasjonsleir osv), så de muligheten til å forkynne Guds storhet og frelse til andre mennesker. De var utrettelige i sin iver og lengsel etter å se sjeler frelst og hjulpet både fysisk, psykisk og åndelig.
Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet. (Heb. 6:12)
Bibelen sier at vi skal ha de som gikk foran oss som forbilder, og disse menneskene er gode forbilder på hva som kan skje når vi velger å stole hundre prosent på Guds evne og vilje til å fullføre det kall han legger på et menneskes liv. Deres mot ligger i viljen til å leve, vandre og be i tillit, også når de ikke så eller kunne forstå. Deres overgivelse vistes i hvordan de alltid søkte å behage Gud fremfor mennesker. Deres liv bragte store skarer til Herren, sørget for omsorg, mat og klær til titusener, bragte ære til Gud og har hjulpet mennesker i århundre til å se at Gud er allmektig og verdt all ære og at han er til å stole på.
Mange av disse menneskene opplevde lenker, noen fysiske og andre gjennom en kropp som holdt dem bundet, men dette var ikke noe de lot hindre seg. Det var en mulighet til å trekke enda nærmere Gud, søke Herrens ansikt enda mer, klynge seg til Herrens godhet, omsorg og hjelp i enda større grad. De lenkene de opplevde tvang dem over i en overgivelse til, og avhengighet av, Herren som jeg tror var en av de grunnleggende årsakene til at de fikk stå i den store og mektige tjeneste som de gjorde.
Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal. (Ef. 6:19-20)
I den ene Bibelen min har jeg skrevet ifm disse versene: Paulus var i fysiske lenker, men dette gjelder også oss som er lenket til en ikke-fungerende kropp. Selv om kroppen streiker er vi ikke fratatt vårt ansvar; Hellige, gode og forkynnende liv som ærer og vitner om Guds nåde, storhet og herlighet.
Uansett hva liv vi lever, uansett muligheter og begrensninger, velger vi å gå modig inni Herrens kall og stole på hans hjelp og forsørgelse vil vi aldri bli skuffet. Alle disse menneskene som gikk foran oss har vist oss at Gud er trofast og han svikter ikke sine barn. Og de som våger å tenke og tro tusen ganger større enn flertallet rundt dem, vil oppleve at Herren kraftig støtter og hjelper dem.
Ja, dette var gode forbilder, og vi har mye å lære av disse trosheltene som utførte sin tjeneste tross menneskelige begrensninger. Jeg har nylig stoppet opp for troende forbilder både i familie og andre som satte spor i min oppvekst. Det er de samme tingene som går igjen, det var menneskelige begrensninger, men de levde overgitte liv.
Må Gud velsigne dere alle som har sykdom og annet som setter dere tilbake rent menneskelig, dere er spesielle i Guds rike!
LikerLiker
Takk for en veldig fin post, gode ord å ta med seg. Når smertene og håpløsheten herjer som værst, lukker jeg øynene og ser for meg at jeg setter meg ved Jesu føtter og lener hodet mot Hans kne. Jeg tror det er mye å lære av motgang dersom vi gir våre dager helt og fullt til Herren. En dag vil jeg bedre kunne forstå andres smerte og frykt, fordi jeg selv har kjent det på kroppen. Jeg fant Pilgrims vandring på norsk på bruktbutikken, har lest den på Engelsk tidligere. Det er en sterk bok. Vi er alle bare små mennesker, men Gud løfter opp selv den mest knuste av oss, om vi gir alt til Ham. Pam ❤
LikerLiker
En bok som virkelig kan anbefales det, har lest den engelske og en på litt gammelnorsk (må nok ha en nyere oversettelse når jeg finner det). Vi har også en versjon som er omskrevet for å passe til barn, den er på 80 sider og har endel bilder. Yngsten og jeg holder faktisk på med den boka (for fjerde gang) under kveldslesingen akkurat nå.
Jeg kan bli så sliten, frustrert og annet over denne kroppen og alt det som følger med sykdommen, men jeg vet at uansett er Gud like god og fordi om jeg er syk så er han verd all lov, pris og etterfølgelse. Jeg tror også, som du sier, at vi gjennom lidelse kan få en dypere forståelse for andre menneskers lidelse- men også, jeg tror det får oss på et dypere nivå med Herren (hvis vi lar det bli et redskap som trekker oss mot ham). Vi skal likedannes Kristus, som var en smertenes mann, vi får oppleve trøst og fred på et uforklarlig nivå og jeg tror vi kan identifisere oss med Guds sorg og smerte over menneskers skjebne på et nivå mange ikke kan, og dette vil nok både dra oss nærmere Gud, øke vår kjennskap og nærhet til ham, men også utruste oss til å be og gråte for andre på en dypere måte.
Guds fred, velsignelse og styrke over deg og dagen din. Klem ❤
LikerLiker