Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. (Jak.4,7-8a)

For 5 dager siden så tok jeg av meg sokkene og vandret mot vannkanten, da jeg trøkket uti så ropte jeg «HJELP!» til guttene. Ikke fordi det var så veldig kaldt, selv om det er mars, men fordi jeg trengte hjelp siden vannkanten som lå og skvulpet var på vaskerommet hvor det fosset vann ut av vaskemaskinen. Der og da var det bare å brette opp ermene og begynne å rydde ut og tørke opp, og der var guttenes hjelp nødvendig siden de bar ut forskjellige ting og jeg fikk håndklær til å tørke med. Når det hele var overstått får man tid til å tenke, og da kom jo tanken ‘nå igjen’. Det er ikke mer enn 3 uker siden den ble fikset, og i de tre ukene hadde det ramlet inn med andre utfordringer også, og nå dette…

Jeg tror de fleste av oss, i våre ærlige øyeblikk, kan innrømme at vi ikke alltid takler motgang så veldig bra, vi lar det ofte trykke oss ned og føre motløshet og tvil med seg. Jeg er ingen mester i å alltid ta ting bra og gudfryktig- jeg er fortsatt underveis, men de siste årene har bragt så mye at slike ting ikke skaper like dype sår lenger. Det har vært mer enn jeg klarer over lengre tid, og derfor vet jeg umiddelbart at dette trenger jeg hjelp med. Ikke bare praktisk hjelp for å fikse maskinen, men Guds hjelp for å ta motgangen og kampen i mitt indre på en god måte.

Det kommer ikke ting mot oss uten at det er tillat av Gud og selv om det virker som at det skal ødelegge oss, så vil Gud bruke alt for å utføre sitt viktigste arbeid i oss, å likedanne oss Kristus. Det høyeste gode er ikke et enkelt liv på jord, men å bli mer lik Jesus i karakter. Jo mer vi vokser i helliggjørelse, jo mer vil vi se av Guds herlighet og jo mer vil vi forstå av det dyrebare og underfulle verk Jesus gjorde. Det kommer ting mot oss, som de unaturlig mange «uflakser» vi har hatt her i hus i lange tider, men det er fordi vi har en motstander som vil vippe oss av pinnen, trykke oss ned og vende vårt hjerte bort fra det nære fellesskapet med Gud. Kan han i tillegg få oss til å klage på Gud, eller anklage Gud, er han ekstra fornøyd med verket sitt. Men om det er ment for vondt, så vil Gud bruke det til vårt beste. Alle våre prøvelser og utfordringer er ment å skulle drive oss til Gud slik at vi i større og større grad søker Ham og hans visdom og hjelp. En prøvet tro blir ikke bare sterkere, men også renere og den tro vi skal ha er ikke at vi må tro ting til å bli bra, men å ha tillit til at Gud er den Han sier i Sitt Ord Han er. Han er god og trofast, Han er hellig og rettferdig, Han er barmhjertig og nådefull, Han er ivrig etter å gjøre gode ting mot oss og Han gleder seg over oss. Ikke fordi vi er sterke og flinke, men fordi våre liv er skjult i Kristus og vi er ved troen blitt Hans barn. Han er en god Far, og når prøvelser kommer, så vil Han både styrke oss, gi visdom og den hjelp og omsorg vi trenger. Når vi husker at alle våre kilder, at den mat og det liv og lys vi trenger mest, er funnet i Jesus- og det er det vi søker først, så vil vårt indre finne balanse og stå stødig, og da vil det bli enklere å takle alt som kommer mot oss.

Jeg ble gitt enda en gyllen anledning til å klynge meg til Gud, og det er ikke noe jeg skal klage på. Det krevde sitt av en sliten kropp å ordne det praktiske, men det ble gjort med en indre stødighet som kun kan kalles Guds nåde og hjelp. Ikke bare sitter jeg nå med en fikset vaskemaskin, men også med dyp takknemlighet til Guds nåde og hjelp.

Aktuelt innlegg fra den andre bloggen: Å bevare hjertet nær Gud