Styrk vår tro Gud!

«Om det er mulig for meg? spurte Jesus. Alt er mulig for den som tror.» (Mark. 9:23)

Etter at Jesus har vært på fjellet der Peter, Jakob og Johannes så hans herlighet og at han snakket med Moses og Elia, kommer de tilbake til de andre disiplene som er omgitt av en folkemengde. I denne mengden finner vi også en far som er dypt fortvilet og i nød for sin sønn som er plaget av en ond ånd. Jesus spør faren ut om situasjonen og faren forklarer og avslutter med: «Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» (v22)

Før vi fortsetter så ber jeg deg om å igjen lese verset helt i starten. Hvem sier det verset at skal ha troen? Er det faren som skal tro eller er det Jesus? Jeg har alltid satt alt i sammenheng med farens påfølgende, «jeg tror, hjelp meg i min vantro», men denne gangen stoppet jeg opp og leste flere ganger mens jeg tenkte: Sier Jesus egentlig det jeg leser? Sier Jesus at det er hans tro som skal hjelpe gutten? Er det virkelig det han sier?

Vi vet at det flere steder i Guds Ord står at vi må ha tro og at den som tviler ikke kan vente seg svar fra Gud.

Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. (Heb. 11:6)

Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd. (Jak. 1:6-8)

Er vi ærlige så finnes det mange ganger der vi har latt være å be Gud om hjelp fordi vi har kjent på tvil i våre hjerter. Vi klarer bare ikke tro helt at Gud vil og kan gjøre hva vi ønsker å be ham om å gjøre, og derfor lar vi være å be. For hvis vi tviler, hvorfor skal vi da be?

Men det er ett par ting vi ofte glemmer i denne sammenhengen og den første er at Gud faktisk kan. Det er dette som settes fokus på i Jesus sitt svar til faren: «Om det er mulig for meg? Alt er mulig for den som tror!» Jesus visste at det var kraft til å sette gutten fri og han visste at det var etter Fars vilje og hjerte å hjelpe denne familien. Var dette for vanskelig for himmelens og jordens skaper? Nei, langt i fra!

Det andre vi glemmer er at troen faktisk er en gave. Vi kan ikke presse fram en sterkere tro eller bestemme oss for å tro sterkere og mer overgitt. Tro er en gave gitt oss fra Gud. En gave, noe vi ikke kan prestere eller produsere fram i egen kraft. Derfor er faren sitt svar så utrolig passende: Jeg tror, hjelp meg i min vantro. Han sier som vi ofte gjør, jeg tror at du er Guds Sønn og at du kan, men samtidig så kjenner jeg på tvil i mitt hjerte. Hjelp meg Jesus.

Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom. 12:3)

Ofte er det beste vi kan gjøre når vi opplever situasjoner der vi ikke klarer å tro 100  % på Gud å si som faren: Jeg tror, hjelp meg i min vantro. At samtidig som vi sier at jeg tror du kan Gud, så er det fortsatt tvil i mitt hjerte fordi min tro enda ikke er sterk nok til å fullt og helt gripe dette, så Gud, hjelp meg og også, styrk min tro.

Ikke la tvil i hjertet hindre deg fra å søke Gud eller å be ham om hjelp. Vi har alle et visst mål tro og vi opplever alle situasjoner som krever større mål tro enn vi har. I de situasjoner skal vi ikke trekke oss tilbake, men vi søker Gud og vi ber om både sterkere tro og hjelp. Om vi ikke helt klarer å tro for den situasjonen vi er oppe i, så tror vi på Gud og hans evne til å både hjelpe oss, bære oss og utruste oss. Bruk den troen du har og be Gud om å gi deg tro for større ting.

 

5 thoughts on “Styrk vår tro Gud!

  1. Kjære Cecilie ! Fint å høre ropet og lengselen etter mere fra Gud. Vil si litt om en konkret sittuasjon. Når Gud har åpenbart noe for oss, da har vi ett ansvar å TRO eller holde fast på det vi har fått. Vi ser det overalt i Bibelen. Både GT og NT. GT Abraham og Sara får besøk av engler og de få klar beskjed fra himmelen at de skal få en gutt. I en slik sittuasjon , har vi ingen unskyldning for å tvile. Som du skriver Cecilie er troen en gave. Det er også en egen nådegave beskrevet i 1 Kor 12. «TRO, ved den Hellige Ånd. Så det finnes nok mange svar på ett interesant tema. Og den Hellige Ånd vil undervise oss. Bjørn

  2. Det har vært så utrolig mye de siste årene og siden jul har det toppet seg helt. I takt med det har helsen blitt værre og migrenen særlig ille, nå er hodesmertene konstante i varierende grad, utrolig mørkt og skremmende. Min hjertebønn hver dag er nettopp dette, jeg tror Gud, hjelp min vantro. Det er så viktig å ikke la seg sluke av angst og fortvilelse, det er så ødeleggende. Gud jeg tror, hjelp min vantro. Jeg har ofte ikke ord nok til å formulere en bønn, men jeg bruker mye tid ved Jesu føtter. Bare med navnet Jesus i min munn. Han har sånn en inderlig kjærlighet til oss. Varm klem, fra Pam på heia

    • Kjenner meg godt igjen i hva du skriver, både fra tidligere og fra hvordan ting har vært de siste månedene. Mange ganger glemmer vi at det er i hvilen ved Jesu føtter vi kan ta til oss både hans nærhet, kjærlighet, trøst og Ord.

      Har tenkt litt på Jak. 5:4-5 denne morgenen. Hvis noen er syke skal de tilkalle de eldste som skal salve og be for han/henne. Og så kommer det at troens bønn skal redde den syke og Herren skal reise ham opp, og er det synd tilstede skal den bli tilgitt. Jeg finner det litt interessant at det ikke står at den syke skal bli frisk, men at han skal reises opp og få sine synder tilgitt. Det kan selvsagt bety en fysisk helbredelse, men jeg ser det som at det er større fokus på den indre helbredelsen, gjenopprettelsen og styrken. En annen ting vi sjeldent merker oss er at det står ikke at den syke skal ha den utslagsgivende troen, men de som ber… det er jo ikke den syke som ber for seg selv i dette tilfellet, men andre som ber for ham…

      Gud har en inderlig kjærlighet til oss og han svikter aldri. Klarer vi å gi slipp på lysten til å forstå alt vil vi oppleve mer og mer at den fred som overgår forstanden tar over. Det er fortsatt tungt og vondt, men vi kan hvile i at Gud har kontrollen og at vårt beste- utfra form og omstendigheter- er godt nok.

      Vaaarm klem til vakre deg oppå heia 🙂

      • Var så redd, da jeg først ble syk, at det ikke var noen som kunne be for meg. Ikke en menighet og ikke familie eller kristne venner. Midt oppi disse følelsene minner Gud meg om at JEG kan be, jeg kan be for meg selv og mine, og Han hører, OG jeg kan løfte ANDRE fram for Ham i bønn. ❤

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s