Et av de viktigste valgene vi tar i livet er hvem vi gifter oss med. Det er en avgjørelse som ikke bør tas kun utfra fra hva man føler, kunne tenke seg og har lyst til, men den bør i stor grad være basert på vår overgivelse til Gud.

Jeg har fått lov av yngstegutten min å dele hva han tenker om denne saken, og hvis du tror at det ikke er visdom å hente fra en pjokk på 12, så anbefaler jeg deg å lese videre.

Vi var på vei for å bade og fiske da vi begynte å snakke om hvem i familien sin tur det var til å gifte seg neste gang. Jeg sier for fleip at om 3 1/2 år er det storebror min, så 1 3/4 etter på der eldstegutten min og så rett under året senere yngstegutten min. Og slik må det være hvis det skal passe inn, for 14 år etter jeg giftet meg så giftet yngstebror min seg og 7 år etter der mellomste bror. Eldsten min er ikke enig i at han skal gifte seg så tidlig og så kommer det at yngsten vil jo ikke være gammel nok en gang. Og jeg sier på fleip at det er ikke noe problem, vi søker bare fylkesmannen. Da kommer det fra yngsten at nei, han skal ikke gifte seg som 17-åring! Men hva hvis det kommer ei harli fin ei som vil gifte seg med deg da? sier jeg med glimt i øyet. Og da kommer det: Det holder ikke at hun er bare fin, hun må også ha samme tro. Og så må hun være snill. Og jeg tenker: Hørte jeg nettopp dette? 12-åringen min satte som viktigste krav at den han skal gifte seg med må ha samme tro? WOW!

Hva er det så å ha samme tro? Er det nok at noen sier de er kristne? Yngstegutten min skal få lov å fortsette. Det er flere ganger de siste par årene at han har kommet hjem og fortalt hva andre har gjort og sagt etterfulgt av: «Jeg skjønner ikke hvordan han kan si sånne ting og tøyse sånn om Gud? Han som kaller seg kristen og går i menighet og alt. Og så sier de ting til de med annen hudfarge som ikke er fint… jeg skjønner ikke hvordan de som skal være kristne kan gjøre sånt?».

For yngstegutten min er ikke tro noe du sier du har, det er noe du viser gjennom måten du snakker og lever på. Du skal ikke snakke respektløst om Gud, du skal ikke mobbe og erte andre, du skal gi hvis du har mer enn du trenger, du skal gjøre de ting Gud sier er riktig selv om det ikke alltid er lett. For ham er tro levd liv og ikke talte ord. Og jeg vet at det var dette han siktet til da han også sa at den han skal gifte seg med må ha samme tro.

Skal vi leve i lydighet mot Guds ord så er det ikke greit å gifte seg med noen som ikke er frelst. Det er heller ikke greit å bare godta at noen kaller seg kristne, vi har et personlig ansvar for å sjekke at hva de sier stemmer med hvordan de lever. Hvis ikke de lever etter Guds ord, så nytter det lite at de har satt merkelappen «kristen» på seg selv.

Jeg lar det være med guttungens visdom for denne gangen, vi skal en dag snart gå litt mer inn på hva Guds Ord sier om hvem vi kan gifte oss med og ikke.