Vær overbærende med hverandre

Vi vet at vi er et legeme i Kristus og at vi alle er forskjellige lemmer, men hvor raske vi er til å glemme at det betyr at vi trenger hverandre. Vi lever i en verden som er utrolig «jeg»-fokusert og selvhevdelse, selvrealisering og selvets suksess settes høyere enn vi liker å innrømme. Men slik skal det ikke være oss kristne i mellom.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

Vi skal være mer opptatt av at andre lykkes enn at vi lykkes. Vi skal være mer opptatt av å verne om andres svakheter enn å fremheve egne styrker. Vi skal være de andres tjenere og ikke kreve å selv bli båret på gullstol. Vi skal Jesu etterfølgere, han som kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene.

Jeg klarer ikke alt alene, og det har aldri vært meningen at noen av oss skal det. Vi er skapt for fellesskap og vi er skapt for å være hverandres hjelpere, støtter og medvandrere. Noen dager kan jeg hjelpe deg fordi jeg da har overflod på tid, omsorg, gode ord og annet, mens andre dager trenger jeg at du hjelper meg, fordi da er jeg tom, ensom og fattig i mitt indre. Jeg klarer ikke å være og fungere som et legeme, for jeg er bare et lem, og derfor trenger jeg deg.

På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom. 12:5)

Jeg liker ikke å innrømme at jeg er avhengig av deg, for stoltheten i meg sier at dette skal jeg klare selv, men jeg vet at det er ikke slik det fungerer… Jeg liker heller ikke at noen prøver å få meg til å være en jeg ikke er, for da vil jeg så ofte feile og falle, og det er både demotiverende og deprimerende, men får jeg være meg som jeg er, ja da vil jeg kunne bidra så mye mer og bedre.

La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. (Rom. 12:9-10)

Ingen av oss er perfekte og derfor kan vi heller ikke oppføre oss som om andre alltid skal handle godt og rett mot oss. Vi vil alle feile, falle og tråkke skeivt i forhold til andre mennesker, men nettopp her kommer de bibelske prinsippene virkelig til liv. Vi blir såret, men vi tilgir fordi vi selv er tilgitt så mye. Vi blir oversett, men vi inkluderer fordi vi selv er blitt Guds barn. Vi blir misforstått, men vi rekker ut åpne armer fordi vi selv blir elsket på tross av. Vi velger nåde, tilgivelse, barmhjertighet, godhet, overbærenhet, inkludering, medfølelse, fellesskap og mye annet, ikke fordi vi er så gode, men fordi Gud er god mot oss.

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (Rom. 12:21)

Uka som gikk er det blitt postet ett par innlegg på «med Gud i hverdagen»:
Må ditt mørke fylles med lys
Ønsket om gudfryktige barn

2 tanker om “Vær overbærende med hverandre

  1. Kjære Cecilie ! I fra første ord i det du skriver, stråler Esaias 58,6-11 fram for meg. Fantastiske ord Og fantastiske løfter. 6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? 7 Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? / 8 Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog. 9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt / 10 og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen. 11 Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op
    Klatrer vi opp på hustaket, og hopper ut, så går vi rett i bakken. Hvorfor det ? Tyngdeloven. Slik er det også på det åndelige område. Begynner vi å leve etter Esaias 58. Så vil vår natt bli som middagen, og vår legedom snart spire frem. Bjørn

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s