Tro strider mot menneskelig fornuft og faller i starten ikke naturlig for noen av oss. Men når vi våger å tro, steger over båtrekka og går ut i det ukjente, bare for å finne ut at vi faktisk kan gå på vannet, blir tro det mest naturlige vi kjenner til.

… Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom. 12:3)

Tro er som frelsen en gave vi får fra Gud. Vi kan ikke tenke eller føle oss til sterkere tro, men vi kan pleie troen slik at den vokser seg sterkere og stødigere. Vi må erkjenne at det er en gave fra Herren og vi må leve i overensstemmelse med Guds ord. Hvis vi handler på Guds ledelse og tar de utfordringer og oppgaver vi føler Gud leder oss til, samtidig som vi tar til oss av Guds Ord og bruker tid på å pleie fellesskapet med Gud, vil vi erfare at vi etterhvert klarer å hvile i troen for større og vanskeligere ting enn tidligere. En sterk tro kommer ikke over natten eller ved å ønske sterkt nok, den kommer gjennom erfaring med at Gud er trofast, god og nådig og at når vi lever overgitt ham gjør han mer enn vi kunne forestilt oss var mulig.

første gang postet 10.01.14