Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Jeg skriver ikke dette for å gi noen dårlig samvittighet, men fordi vi trenger å minnes på viktigheten av å lese Guds Ord. Uansett hvor mange ganger vi har lest Bibelen, så er det alltid noe nytt å finne der. Den er en kilde som aldri går tom, som hele tiden gir friskt vann.

Men mange sliter med å lese, og for tiden så gjør på en måte jeg også det. Mens jeg tidligere kunne sette meg ned å lese gjennom Jesaja på en kveld, er jeg nå glad hvis jeg klarer et kapittel, de dagene jeg kan lese 3-4 sider er glede! Hjernen min vil ikke lenger, sykdommen preger for mye, det er bare ikke mulig. Og jeg kjenner på frustrasjon over at jeg ikke kan fordype meg i Guds Ord slik jeg pleide, men samtidig er jeg takknemlig for at jeg brukte mye tid i Bibelen da jeg kunne. Hva jeg har med meg fra den tiden blir titt og ofte av Ånden hentet opp i hverdagen og brukt for å gi meg påminnelser, advarsel og annet.

Vi trenger å gi oss selv mat, men samtidig så kjenner vi også oss selv og våre begrensninger. For noen er bare det å lese en utfordring, for andre er det at de ikke forstår hva de leser, noen sliter med å finne ro, mens andre sovner etter 3 vers. Uansett hva, ta til deg litt. Det er dager jeg  ikke kan lese mer enn to vers, men de dagene leser jeg de to versene flere ganger utover dagen. Jeg lar dem bli til mat og ettertanke. Jeg tygger på dem og lar dem jobbe i hjertet mitt. Jeg har Bibel åpen på stuebordet og kjøkkenbenken, for da kan jeg ta en kikk og lese hvis hodet gir meg lov, jeg får de små dryppene som hjelper meg gjennom dagene og som gir mat til meg og ord jeg kan gi videre til andre.

Til dere som leser flere kapitler og klarer både 1 og 3 timer til dagen, Gud velsigne deg og fortsett med det! Bare husk at det er Ordet som skal forme deg og ikke du Ordet. Til dere som sliter med å lese hver dag; det er lov å klare bare litt. Begynn i det små og kanskje vil det utvikle seg, men begynn i alle fall. Ha Bibelen åpen på et sted du bruker litt tid og gjør det til en vane å kikke i den og lese litt. Ha noen vers hengende opp på to-tre steder og les dem når du er der. Kanskje når du pusser tennene eller når du venter på grønt lys (kort vers i siste tilfelle). Eller kanskje du kan skrive ned 2 vers hver dag og lese dem for deg selv? Det er utallige muligheter til å gi oss selv litt mat, og vi må bruke dem, vi trenger dem mer enn vi aner.

Herre, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord! (Sal. 119:169)