Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn.
Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. (Sal. 103:1-2)

Det er litt forunderlig at det står at jeg kan velsigne Herren, og at jeg skal gjøre det. Vanligvis tenker vi at det er den sterkere som velsigner den som er svakere, men her ser vi en påminnelse om at vi kan velsigne Herren. Og det ikke er ikke så rart som det høres ut.

Jeg er mamma til to gutter og det er tider der de på en spesiell måte gleder mitt hjerte. Som når de plutselig gjør noe godt eller når de ut av det blå sier «jeg er glad i deg» eller «du er den beste mamma’n i verden». Det treffer hjertet med tyngde og det skaper glede, gjett om jeg føler meg velsignet da!

Vi kan bruke våre ord til å glede Guds hjerte også. Ved våre ord og våre liv kan vi gjøre ting som gleder Gud og velsigner Ham. Og det er en fantastisk mulighet.

Jeg blir glad når noen bruker tid på å fortelle meg at de er glad i meg, og det tror jeg Gud også gjør.
Jeg blir glad når noen uventet gjør gode ting mot meg eller andre, og jeg tror dette gleder Gud også.

Tenk om vi litt oftere tok oss tid til å være med Gud også når vi ikke trenger noe, men fordi vi ønsker å være i hans fellesskap og glede hans hjerte ved å si at vi elsker ham, er takknemlige for ham og alt han har gjort for oss og at vi ønsker å være mer «oss» og ikke bare meg som kommer fordi jeg trenger noe av ham.

Vi kan glede Gud ved å søke hans ansikt og ikke bare hans hender,
vi kan glede Gud ved å si fram vår lovpris og vår kjærlighet.

Vi kan velsigne Herren, og det burde være viktig for oss å gjøre det. Han er tross alt vår frelser og far, forløser og frende, fred og forsoning, vårt alt.