Ikke gjør det vanskeligere enn det er

Fram, fram gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg vei, bygg vei og rens den for stein! Reis et banner for folkene! (Jes. 62:10)

Jeg satt og irriterte meg over meg selv. Tidligere på dagen hadde jeg en opplevelse som Gud brukte til å minne meg om sin store nåde og hvor tålmodig og barmhjertig han er med oss. På kvelden skulle jeg skrive dette ned og jeg ble fanget inn av i skrivingen. Jeg merket det og avsluttet. Og der satt jeg i pausen min og irriterte meg over at jeg ikke bare kan skrive kort om den ene tingen, hvorfor skal jeg alltid ha med punkt to, tre og fire også?

Jeg vet at jeg ikke klarer å bare ha en tanke i hodet, jeg er typen som har tjue tanker på en gang som skal settes sammen til en sammenheng. Slik er jeg og det er både en styrke og en svakhet med det. Jeg godtar ikke enkle «slik er det bare» uten en god forklaring, men jeg kan også gjøre ting litt vanskeligere enn de trenger å være. Og det var dette jeg følte på denne gangen, «ikke gjør det vanskeligere enn det er, Cecilie».

Er de ord jeg deler på bloggen for vanskelige? Fører det mennesker bort fra Gud i stedet for nærmere? Er jeg flink nok til å nevne Guds store nåde og kjærlighet?

Jeg kjenner Gud har kalt meg til å tale spesielt om helliggjørelse og det å leve overgitte liv, men også at jeg skal trøste de mismodige og spre oppmuntring, håp og styrke. Klarer jeg denne blandingen eller oppleves det av enkelte som at jeg sitter her med pekefingeren og sier du må gjøre bedre?

For vi kan ikke gjøre alle ting bedre. Vi klarer ikke bli gode nok i egen kraft, vi kan ikke selv. Vi beveger oss mot Gud (fordi han kaller oss) og så er det Gud som gjør sitt verk i oss. Om det er frelse eller helliggjørelse, helbredelse eller forsoning, frihet eller håp, uansett hvor vi er i livet og hva vi trenger, så kommer alt til oss av bare nåde. Det er nåde over nåde. Det å bli frelst er av nåde og det å bli bevart er av nåde, det å bli helliggjort er et Guds nådesverk og det å  vokse i modenhet er nådens verk i oss. Det er ikke vårt strev, men Guds nåde som virker i våre liv. Nåde.

Vi skal være forsiktige med å legge byrder på mennesker, vi skal ikke gjøre evangeliet så vanskelig at våre meninger blir snublesteiner for andre. Vi skal rydde vei slik at mennesker kan få et nytt møte med Gud og vokse i kjennskap til ham. Og selv om det er helliggjørelse som forkynnes, må vi aldri glemme at det er Gud som må gjøre også det verket i oss. Vi kan ikke, men Gud kan og vil. Så enkelt og så vanskelig.

8 tanker om “Ikke gjør det vanskeligere enn det er

  1. Føler stadig at Gud minner meg på at vi alle er forskjellige og at Han når oss alle på ulike vis. Jeg kjenner at jeg må bli mindre fordømmende, men vise med mitt liv hva jeg står for, og la kjærligheten få hovedplassen. Jeg har selv opplevd hvordan velmenende Kristne har smelt Bibelen i bordet og fordømt meg, meg Gud brukte helt andre midler for å få meg på rett kjøl. Han kjenner meg best.
    Du treffer så mange mennesker med det du gjør og det du skriver Cecilie. Du løfter og lyser for mange, i Jesu navn ❤ Pam

  2. Så viktig, så viktig å tenke på.
    I går fikk jeg tanker om at det å kjenne Gud dypere, å ha kunnskap og visdom, det er en type gave. Vi kan ikke se ned på andre eller forvente at alle andre skal ville dit, eller skal komme dit. Dette er vanskelig å få tak på, og jeg vet ikke om jeg har grepet sannheten om dette.

    Jeg tenker at alle kan bli helliggjort i den forstand at de kan bli mer lik Gud, men at det vil gi seg forskjellige utslag hos den enkelte. Alle blir ikke nødvendigvis intellektuelt så mye «dypere».

    Beklager dersom dette blir uforståelig. Jeg strever med å finne ut av dette selv akkurat nå. Jeg har veldig lyst til å komme videre i å forstå
    🙂

    • Jeg skjønte dette veldig godt, jeg! 🙂 Og så tenker jeg at det å kjenne Gud på et dypere plan handler om Gudsåpenbaring, og det er noe helt annet enn denne verdens visdom, eller intellektuell kunnskap om du vil.
      Mange troende har ikke oppdaget dette, man kjemper i egen kraft og egne tankespinn. Dette kan føre til et åndsfattig kristenliv. Men den som søker Herren med et ydmykt hjerte skal få erfare et dypere liv!
      Gud velsigne dere alle!

    • heisann,
      beklager jeg er litt sein. Snøskuffing torsdag og familiesaker fredag og lørdag, skal prøve å få svart i løpet av kvelden eller morgendagen.

      Men fantastisk å se hvordan dere har gitt innspill til hverandre denne gangen, godt vi kan dele liv og tanker med hverandre slik- jeg ble hvertfall styrket og oppmuntret!

      Guds fred og klem 🙂

    • Heisann Lillemy,
      du er inne på noe riktig der du, men det er en liten ting som må nevnes utover det fine svaret fra Ingar. Det er som han sier noe eget over å kjenne Gud og vokse i kjennskap og kunnskap om Gud, det trengs Åndens åpenbaring over det og det er noe som ikke nødvendigvis inkluderer vårt intellekt. Mennesker kan være åndelig dype selv om de ikke er intellektuelt skarpe, og fordi om man er intellektuelt skarp kan man være ganske så grunn åndelig sett. De som har et kjærlighetsforhold til Gud der de bruker tid med Ordet og i bønn, samtidig som de lytter til Gud, lever etter hva de ser og som Ånden leder, de vil vokse i både kjennskap og kunnskap til Gud. Dette er for ALLE troende, vi kan alle kjenne Gud på dypt nivå- det som er hinderet er om vi selv bruker den tid det tar og om vi velger et liv der Gud får slippe til, der Jesus æres og der Ånden får virke.

      Du sier at alle skal bli helliggjort og mer lik Jesus og det er riktig. Er vi født på ny så skal det skje en endring i våre hjerter som utvikler seg og som over tid påvirker både tanker og levd liv, helliggjørelse er en naturlig del av frelsen og noe alle skal leve i.

      Så sier du også at det med visdom og kunnskap er gaver, og også her har du riktig- dette er noen av de gaver som Ånden deler ut etter som han bestemmer (ofte kalt nådegaver), og de skal alltid være til menighetens oppbyggelse. Det er en forskjell i dette og i det å vokse i kunnskap og kjennskap til Gud- vi skal alle bli bedre kjent med Herren, men så er det samtidig noen som har en ekstra gave/»evne» til å virke i dette innad i menigheten, begge deler er riktig og viktig. Den første er for alle, den siste er nådegave gitt av Herren.

      Det jeg håper du ser er at det er ikke helliggjørelsen i seg selv som gir ulikt utslag, men det at vi har forskjellige kall i livet- og også at Ånden gir oss forskjellige gaver. Det er for oss alle å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren, vi skal alle bli mer lik Jesus- men ikke alle har fått nådegaver som visdom og kunnskap.

      Føler selv jeg rotet litt her med å forklare det tydelig, spør igjen hvis jeg er uklar på noe 🙂

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s