Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter. (Jes. 59:11)

Da jeg satt meg på trappa ned til hagen i morges var det et halvtykt skydekke foran sola. Jeg så solen skinne igjennom, men merket bare litt av dens lys og varm. Tanken som slo meg var: «Slik er det med oss og Deg også Gud, vi føler du er borte, men du er alltid nær». Da jeg åpnet Bibelen for å fortsette hvor jeg slapp i går var jeg kommet til Jesaja kapittel 58 og dette kapittelet- om den rette faste- snakker om at det er et folk som ønsker å leve for Gud og etter hans ord, som ønsker å erfare Gud og hans nærvær og hjelp, men de gjør ikke det, og grunnen til det er at deres liv skiller dem fra Gud, deres skyld har skjult Gud for dem (se Jes. 58:4,10 og 59:2). Gud gir fantastiske løfter og oppmuntringer til dem som vender seg bort fra egen rettferdighet og sine synder når han sier at

Da skal du kalle, og Herren skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» (58:9a)

Gud er alltid nær oss, men vi føler det ikke alltid slik. Dette uttrykket: Gud er nær eller motsatsen; Gud er langt borte er ikke basert på avstandsmåling, for Gud kan ikke være langt borte eller nær til i avstand fordi han er allestedsnærværende, men vi opplever det slik. Når vi sier det så mener vi at vi opplever ikke det personlige møtet mellom Gud og oss, vi opplever ikke hans manifesterte nærvær i våre liv. Og Guds ord gir oss tydelig svar på hvorfor det er slik. Før vi tar tre punkter, så la meg gi en liten bisetning- noen ganger trekker Gud sitt manifesterte nærvær bort fra oss for å teste oss, for å prøve våre hjerter- det er ikke det vi snakker om nå.

Den viktigste årsak til at vi ikke opplever at Gud er her er at vi har synd i våre liv. Stolthet, vantro, gale handlinger, feil livsførsel, bitterhet og mye annet er ikke noe vi skal ta lett på. Hvis vi ikke erkjenner at dette er synd og vender oss bort fra det, så vil det være et tykt stengsel mellom oss og Gud. Da Jesus døde på korset så revnet forhenget i tempelet som et bevis på at nå var det mulig for alle å være i Guds nærvær, men vi- med våre synder- bygger opp tykke forheng i våre indre som stenger Gud ute.

 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. (Heb. 12:14)

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.(Matt. 5:8)

En annen årsak er at vi lar bekymringer og uro, eller forlystelser og rikdom, holde oss borte fra Gud. Vi blir så opphengt og opptatt av enten livets bekymring eller gleder at vi ikke søker Gud. Vi glemmer at Gud er alle gode gavers giver, at han er dem som holder alt oppe og er kilde til alt liv. Han er den allmektige som har all makt, herlighet og styrke. Gud blir en siste utvei i stede for den eneste tilflukt.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil. 4:6)

Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. (Luk. 8:14)

Så det siste punktet, tro. Tror vi virkelig at Gud er nær? At han gleder seg over oss? At Han vil vise seg for oss? Ofte så tenker vi at de personlige møtene med Gud er for andre og at vi ikke er gode eller hellige nok, men det er både feil og vantro. Gud vil vise seg for alle sine barn, han elsker alle sine barn og det betyr han elsker deg. Vi må tro at Gud er den han sier han er og at han vil vise seg for dem som trofast gjennom bønn, bibel, broderfellesskap og livsførsel viser at de ønsker å ære Gud med sine liv. Tror du Gud vil vise seg for deg og være ditt alt? At han vil gi deg av seg selv og fylle ditt indre med sin Ånd og sitt liv? Etter du har lest verset som kommer rett under, ta noen sekunder og vurder ditt eget hjerte og bestem deg for å tro at Gud er nær, at han vil vise seg og at hans løfter gjelder deg, så blar du opp til toppen og leser det verset jeg startet med en gang til.

Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. (Heb. 11:6)

Må du erfare en dag under skyfri himmel! Guds fred og velsignelse!