Noen ganger er det bare noen få, gode ord som skal til for at vi igjen finner styrke og mot til å fortsette å møte dagens og livets utfordringer.

Enkelte ganger oppfører vi oss som om vi har svært begrenset mengde med gode ord å gi, og kanskje er det slik, men da fordi vi er blitt selvfokuserte, synes vi fortjener bedre og/eller lever i misfornøydhet. Husker vi alt vi har, både i Kristus og i livet, skulle vi alle ha nok av gode ord å dele.

Vi vet aldri hva mennesker vi møter egentlig står oppi, men vi vet at gode ord ikke skader. Det er ikke skadelig å gi dem og de er ikke skadelige å få. Vi burde være rause med gode, omsorgsfulle og oppmuntrende ord så ofte vi kan, både over for kjente og ukjente.

Vær hyggelig, del smil og varme ønsker, si noe pent og ikke glem å trekke pusten og spørre Gud- er det noe du vil jeg skal dele? Noen ganger får vi visshet om at Gud vil vi skal si noe spesielt (og da gjør vi det), andre ganger ikke. Uansett er det en god gjerning som viser at vi har omsorg for og ser andre.

Dine ord kan lyse opp et tungt sinn, bringe trøst til den nedtrykte og gi mot og styrke til å fortsette.