– Er du kristen? er et ikke ukjent spørsmål og for endel er svaret
– Selvfølgelig er jeg kristen! Jeg tror på Gud, jeg tror på Jesu korsfestelse og oppstandelse, jeg leser Bibelen bortimot regelmessig og ber inni mellom, men jeg er aktiv i menigheten og jeg tror jeg.

Selvfølgelig er de kristne, og de har mange gjerninger å vise til for de både tror og er med i aktiviteter. Og hør meg nå, jeg sier ikke at de ikke er kristne de som svaret dette, men jeg stusser ved ett ord, og det er selvfølgelig. Årsaken til at jeg reagerer er at de viser til gjerninger når de forklarer hvorfor. Men som sagt, jeg tror de aller fleste som bruker dette uttrykket er frelste mennesker.

Før jeg fortsetter, jeg har brukt det selv i mine yngre dager, da jeg var ung voksen, og jeg tror ikke at det er det at jeg er blitt mer moden som gjør at jeg har forandret hva jeg føler og tenker, men heller det at jeg over årene har blitt bedre kjent med Gud, jeg har fått sett litt mer av Hans allmakt, hellighet og at ja, han er GUD.

For meg er det ganske så utrolig at jeg er frelst. Jeg kan mange ganger ikke forstå hva Gud tenker på, at han ikke gir meg opp og lar meg seile min egen sjø. For jeg vet godt hva som bor i meg, og endel av det er ikke pene saker. Det er ikke ting som trekker meg mot Gud men som fører meg på avstand og gjør meg fortjent til dom og vrede. Jeg har smålighet og tidvis bitterhet, jeg kan være hårsår for egen person og dømmende. Jeg vet at det er mye grums i meg. Og derfor, fordi jeg vet jeg er både svak, ynkelig og tidvis svært patetisk, så synes jeg det er utrolig at jeg er frelst. Ja, det er merkelig rett og slett, det er nåde.  Nåde, nåde, nåde.

Jeg er ikke frelst fordi jeg fortjener det, men fordi Gud elsker meg og viser sin nåde mot meg. Tenk at Jesus tok min synd og skyld, at Han døde for meg! Nåde. Tenk at Hans nå er min frelser og mitt livs brød og den kilde som alltid skal stilne tørsten! Nåde. For meg er det ingen selvfølge at jeg er frelst, for jeg fortjener det virkelig ikke, det er bare nåde. Å nåde stor som frelste meg… Fantastisk, gode og nådefulle Gud! Takk for at jeg får være ditt barn, det er så ubegripelig og stort.

Mulig dette blir eneste innlegg denne uken, formen har vært sterkt nedadgåendes de siste to ukene og med flere ting på kalenderen havner blogging et godt stykke ned. Kanskje kommer det noe, kanskje ikke. Heldigvis er det ikke slik med Gud, Han er alltid her, Han er alltid nær oss og Han vil gi oss, både meg og deg, hva vi trenger for den enkelte dag. Må Guds fred og glede fylle ditt hjerte!

Oi, jeg glemte det nesten igjen (sukk). Jeg har gåendes et prosjekt med navnet «SAMMEN – i Kristus, for andre» som har som mål å skaffe penger til Bibler, rent vann for fattige og varme klær til fattige pastorer og evangelister, kort sagt å spre Guds Ord og å hjelpe våre søsken i Herren. Det er salg av handlenett og skuldervesker og ALT overskudd går til nevnte sak. For å lese mer kan du trykke HER.