Vi lever i ei tid der mange er styrt av lyst og ikke behov. Kjøp-og-kast-mentaliteten har spredd seg til mange områder og om vi ser litt grundig rundt oss, og i oss selv, så vil vi oppdage at både vi og mange andre er kanskje mer styrt av lyst enn vi er klar over.

Jeg hadde noen minutter ledig mellom å ha fullført ett håndarbeid og ventingen på at vaskemaskinen ble ferdig og kikket på bordet hvor ett hefte med små andakter og bibelstudier lå. Jeg tenkte at det mangler hvertfall ikke på lesestoff siden jeg får disse hver måned og jeg ikke har kunnet lese noe særlig siden starten av oktober i fjor. Det har samlet seg opp med alternativer i både hefte og bokform. Jeg kikker så bort på bibelen som ligger oppslått i sofaen. Hva kan jeg tenke meg og hva trenger jeg?

Tanken gikk til den berømte, eller i mitt syn berykta, turmaten som så mange her til lands tyr til, nemlig pølser, brus og annen kjapp bensinstasjon/-veikromat. Det er ikke problematisk at det skjer ei sjeldent gang at vi spiser slikt, men sjeldent er ikke ukentlig  eller daglig. De fleste vet når de skal ut på ting som tilsier matstopp, men mange av disse forbereder ikke et sunt alternativ og ender opp med enkelt og oftest usunt.

-Hva har jeg lyst på? og -hva trenger jeg? blir ofte slått sammen og behandles som behov, men mye av hva vi mener og føler vi trenger, trenger vi egentlig ikke, vi har bare lyst på det fordi vi vil ha mer enn nødvendig. Vi unner oss god mat, brus og snop midt i uka, vi spiser ute oftere enn noen gang tidligere, vi reiser oftere, lengre og mer luksuriøst og vi handler ofte for mye og ofte, fordi vi har lyst og fordi vi føler vi fortjener det. Litt er ikke galt, men når går det fra å være litt til å være hva som styrer oss? Når er det lysten tar over for den ekstra kosen ei gang inni mellom? Svaret er nok ulikt, men de fleste av oss går nok mer etter lyst enn behov. Vi har ikke vondt av å tenke over hvordan vi bruker tid, penger og oss selv og hvordan det samsvarer med å leve et gudfryktig og nøkternt liv med fokus på Gud og andre.

Jeg hadde lyst til å bla i bøker og hefter, men hva jeg egentlig trengte var Guds Ord. Og etter ei slik tankerekke må man bare smile når man leser hva øynene faller på:

Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg hva som hjelper og fører deg på veien du skal gå. Ville du bare høre på mine bud! Da ble din fred som elven, din rettferd som havets bølger. (Jes. 48:17b-18)