Jeg sitter søndag kveld og er småfrysen og føler også at det er ikke så greit å være meg. To ting som ikke passer sammen med å ha det godt og begge deler kan fikses med «litt mer ved på bålet».
Den siste måneden har det gått mer ved enn noen gang på denne årstiden. Det er godt å ha mulighet til å hive innpå med vedskiver til hus og kropp har fått den nødvendige varmen. Det er godt å kjenne at leddene plutselig får varme og at de ikke lenger kan brukes som ispakker, og det fikses så enkelt som ved å legge på litt ekstra ved.
Tanken gikk videre til at det er nettopp slik for oss også når livet er vanskelig og tungt, det trengs litt ekstra ved på bålet for at det skal bli nok varme. Når vi sliter så trenger vi ekstra omsorg, støtte og oppmuntring. Vi trenger at de rundt oss gir litt ekstra til oss for at det skal bli mulig å komme gjennom dagene med smil og med håp om en bedre morgendag.
Hva som er nok på en mild dag er for lite til en kald natt, og det gjelder både ved og omsorg 😉
Jeg skrev at det er ikke godt å være meg akkurat nå. Det er fordi jeg sliter med å finne ut hvem jeg skal være nå etter at jeg har måtte innse at den store smellen fra i fjor ikke vil gi seg med det første. Hvordan være en god utgave av meg selv når jeg er blitt mer redusert? Det er et stort og sårt spørsmål å måtte forholde seg til… Men som jeg har tenkt på i kveld; jeg har det kanskje ikke greit med meg selv, men hva kan jeg gjøre for at andre skal synes at det er greit at jeg er meg? Hvordan kan jeg være der for andre slik at de får en bedre dag? Om jeg er begrenset, så er det fortsatt noe jeg kan gjøre for å spre omsorg, varme og oppmuntring til andre. Om det er lite, så kan det likevel bringe litt ekstra varme- akkurat som at ei ekstra vedskive på bålet bringer litt mer varme enn ingen gjør. Kanskje varmer det ikke nok opp, men hvis jeg legger på en, noen andre legger på to osv, så vil det gjøre mye.
Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.
Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle. 15 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle. (1.Tess.5;11,14-15)
Til informasjon, det blir adventskalender på den andre bloggen dette året. Et lite «forsmak»-innlegg ble postet i kveld og du finner det ved å trykke HER
Fikk også en veldig smell, har blitt stadig dårligere siste året, på mystisk vis. I høst kom en temmelig uhyggelig beskjed. Samtidig som jeg har strevd med sorgreaksjoner omkring dette, har andre ting i livet bydd på nesten mer enn jeg makter i ekstra utfordringer. Det som har vært noe av det tyngste, er følelsen av at jeg ikke kan bidra med noe for Guds rike. Dette er jo ikke sant, jeg vet, innerst inne, men takk for den gode påminnelsen. Fikk en påminnelse fra Far her en dag, om å gi varme smil til fremmede når jeg kommer meg utforbi disse fire veggene…et bittelite vedtre på bålet, men likevel et vedtre. Varm klem ❤, Pam
LikerLiker