Det er tider at vi opplever at alt plutselig blir bare tungt. Vi tenker etter men kommer ikke på en eneste ting som kan gjøre at vi skulle kjenne det slik. Ikke har det skjedd noe spesielt, ikke skal det skje noe, det ble bare tungt, og det helt plutselig. Vi fortsetter gjennom dagene og gjør det vi skal, men det er en uro som vokser frem i oss over hva er dette?

De fleste vet hva jeg snakker om, det «trykket» som plutselig kommer over livet vårt og som vi ikke kan sette fingeren på. Mange tenker at de har gjort noe galt som må rettes opp og søker Gud for dette, men så kjenner de ikke at Gud sier at det er noe. De tenker videre at det er kanskje noe de må be over? Og de ber om lys og hjelp, om innsikt og forståelse, men tungt er det fortsatt. Det vekker uro i mange av oss og det er både rart, vondt og tungt. Vi smiler og ler fortsatt, men «trykket» er der. Vi gjør hva vi skal og må, men føler ikke kreftene strekker til mer heller.

Helt ærlig, jeg kan ikke si hva det er, bare at jeg har opplevd det mange ganger og har snakket med mange andre som sier det samme. Det kommer et trykk over livet som ikke kan forklares på noe som helst vis, med unntak av at det er noe åndelig. Vi må ikke glemme hva som står om at den virkelige kampen vi står i ikke er synlig men usynlig. Og vi vet også at lever vi nær til Gud så vil vi oppleve motstand og kamper, vi har en fiende som er ute etter å knekke oss og troen vår.

I går var jeg en tur ute på butikken og slik helsa er for tiden så tar det noen timer å komme seg. Jeg klarer det jeg skal, men når jeg kommer hjem og har ryddet på plass så kommer hva jeg kaller «koma-tilstand». Kropp og hode slår seg for det meste av og det er som ei tung tåke legger seg over og rundt meg. Det tar noen timer før det letter og det er timer jeg må tillate meg selv å bare hvile og la ting være. Ikke gode timer, men timer jeg må igjennom. Timer der jeg kan spise, gjøre litt håndarbeid og klare noe helt enkelt, men ikke mer. Timer der hodet ikke fungerer og der tankene er korte og praktiske. Men så plutselig, etter smertestillende, 3 små måltid og 7-8 timer letter plutselig hele tåka og jeg kjenner både kropp og hode får krefter tilbake. Plutselig er alt lettere og alt fungerer raskere og enkelt.

Hodet begynner automatisk å koble den stunden opp mot hva jeg beskrev over, om det uforklarlige trykket som plutselig kommer noen ganger og jeg husker hvor i Guds ord jeg skal lese neste gang og smiler for meg selv, for det var:

Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg. (jes. 60:1-2)

Når du opplever at alt plutselig blir tungt og rart og du ikke finner noen årsak til det i det hele tatt, slutt å strev. Snakk til Gud, hold deg nær ham, gjør hva du må og skal i hverdagen og husk at dette er for ei tid. Like plutselig som du opplevde at trykket kom, vil du oppleve at tåka og trykket letter. Hold ut.