Noen ganger opplever vi å måtte leve med mennesker som vi ikke helt kommer overens med over flere år. Det kan være familie, venner, arbeidskolleger eller i andre sammenhenger. Mennesker som vi ikke klaffer sammen med og som vi ikke helt klarer å holde en god tone med. Vi kan ha prøvd å få det greit, men det krever to for å få det til- og det er ikke alltid mulig.

Vi må alltid være villige til å legge ned stor innsats for å få det til å fungere og vi må også gå i oss selv for å se om det er vi selv som er årsaken til at det ikke fungerer. Kanskje er det vi som har oppfattet den andre feil? Kanskje er det vi som må tilgi og legge bak oss noe? Men det trenger ikke alltid være slik, det kan være at det andre mennesket ikke liker vår «type» og heller ikke er interessert i å få det greit mellom oss. Noen ganger må vi bare gi opp å forsøke å få det til å fungere. Hva vi aldri må gi opp er å bære dette mennesket fram for Gud i bønn.

Jeg har vært borti enkelte som bare ikke er interessert i å godta meg som jeg er. De liker meg til jeg sier dem imot eller ikke er villig til å godta deres sannhet, da blir det plutselig et helt annet klima oss imellom. Det er lett å bli sur og bitter, men det er ikke min rett å holde det mot dem. Jeg er blitt såret og i selvrettferdighet har jeg hatt lyst å holde det mot dem å oppføre meg vrangt tilbake, men det er ikke slik Gud vil vi skal oppføre oss. Det å legge bitterhet og sårethet bak seg og velge å tilgi mennesker som bevisst rakker ned på oss og behandler oss respektløst er ikke enkelt, og vi trenger Guds trøst, legedom og nåde for å få det til. Det er vondt å i årevis måtte tåle å bli beskrevet som et dårlig menneske og oppleve at andre ser ned på én, og det er vanskelig å bevege seg videre med nåde og barmhjertighet.

Det er ikke alltid vi opplever at andre er enige med oss eller våger å stå opp for oss, og det gjør det hele tyngre. Vi trenger noen som kjemper for oss og som forsvarer oss, noen som ser vår verdi og som vet hvem vi er (og ikke er). Vi trenger å erfare at noen kjemper for oss, og ikke bare mot oss.

Jeg fikk nylig høre at noen hadde gjort det for meg. Det var et menneske som hadde stått opp for meg og forsvart meg, som hadde påpekt den andres urimelighet og talt min sak. Det var så godt å høre at noen hadde gjort dette. Det var nok ’tilfeldig’ at jeg fant det ut, men det ble slik en god påminner for meg om at Gud kjemper for meg, også når jeg ikke ser det. Gud gir aldri slipp på meg og han vil alltid være på min side. Han er nok ikke alltid enig med meg i ting, men jeg er dyrebar og viktig for ham og han ser min sak og han kjemper for meg.

Ofte så ønsker vi å kjempe vår egen sak overfor andre mennesker, men det fører ofte bare til et mer intenst konfliktnivå, noen ganger må vi kaste inn håndkleet. Vi ønsker at andre støtter og forsvarer oss, men opplever det ikke alltid. Vi føler oss misforstått, tråkket på og sett ned på. Men oppi dette så ser Gud oss og han vil alltid være vår trygge borg. Han er vår Far og han vil hjelpe oss. Gud vil alltid kjempe for oss. Som Jesus forsvarte Maria da hun salvet hans føtter og urettmessig ble anklaget (Joh.12) , slik vil Gud forsvare og kjempe for oss også i dag.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35;13-14)