Det er ikke bare jeg som kjenner på uro i disse dager, de fleste har nok en eller annen gang kjent på det de siste dagene.

Jeg har visst at landet vårt vil oppleve krisetider i noen år nå, men hadde ikke trodd det skulle bli som dette. Å oppleve at det faktisk er forbudt å sende poden på fotballtrening, gå til frisøren eller delta på en konsert er ganske uvirkelig. Men det er her vi er, og jeg er glad for det.

Jeg er glad for at alle de ekstreme tiltakene settes inn og jeg er glad for at det fokuseres på at vi må følge retningslinjer av hensyn til de mer utsatte og mindre motstandsdyktige. For de fleste vil det å bli syk ikke være den store krisen, men for enkelte kan det at noen driter i å være hjemme 14 dager føre til at de ikke får…