http://medgudihverdagen.blog/2017/05/28/selvmedlidenhetens-frykt/

Noen hadde vært innom denne slik at den kom opp i oversikten min, og kanskje er det en god påminnelse til flere enn meg?

Jeg har kjent litt på selvmedlidenhet i dag. Etter pappas død og begravelse så kom den ME-smellen jeg håpet jeg skulle slippe. Og helt ærlig, selv om det ikke var uventet, så er det like tøft å forholde seg til hver gang.

Hva er godt og fint rundt meg har jeg prøvd å ha fokus på i dag, og jeg har hatt noen turer ut på trappa og sittet og sett på liljer, iris og georgine i full blomst og gledet meg over det vakre.

Gud har virkelig skapt mye fint og ikke bare det; det er greit at jeg ikke har det godt akkurat nå. Det er i orden å kjenne på sorg, smerter i kropp og indre tomhet. Og det er faktisk trygt å gjøre det også, for jeg vet at Gud som holder verden og universet oppe, også holder meg.

Sliter du litt med selvmedlidenhet, trykk på lenken og les, nesten garantert at det vil gi noe å tenke på.