Kan du bære hva du ber om?

Jeg kom plutselig til å tenke over historien om den fortapte sønnen, og tankene gikk i en retning de aldri har gått ifm den historien.

Vi kjenner den godt alle sammen. Den ene sønnen som var utålmodig av seg og som ønsket å få sin del av farens arv før den tid faren hadde fastsatt. Han ville vel ikke vente på de goder han hadde krav på, han ville nyte dem nå! Kanskje tenkte han at det var nå han ville ha best nytte av dem? Kanskje var han bare «sugen» på å ha det enkelt og gjøre akkurat som han ville og lystet? En ting er sikkert, han ville ha noe han trodde var godt for ham. Faren går, som vi vet, med på dette og gir sønnen hans del av arven.

Men hadde sønnen rygg til å bære hva han mottok? Var han sterk nok til å ta gode valg med hva han fikk? Brukte han det til det gode for både seg selv og andre? Vi vet svaret, et rungende høyt NEI! Det tok ikke lange tida før penger var sløst bort på hva han trodde var det gode liv og han sitter tomhendt og skamfull tilbake.

Hva med deg? og meg også altså. Vi vet å be Gud om ting som vi tror er gode for oss og vi vet å fortsette å be (mase?) når vi ikke får hva vi tror vi trenger. Men hvor ofte tenker vi over at vi ikke får ting fordi vi enten ber av feil motiv (f.eks. vil sløse bort slik sønnen gjorde) eller fordi det faktisk ikke er til vårt beste? Og enda mer alvorlig, hva om hva vi maser om ikke passer inn i Guds hensikt med oss? En bjørnetjeneste er ikke en tjeneste i det hele tatt, akkurat som en raus gave som gis til noen som ikke kan forvalte den godt, ikke fører godt med seg. Gaven er god, men den trenger ikke å gjøre godt for mottakeren.

Har du rygg til å bære hva du ber Gud om å gi deg? Alle de goder og velsignelser du ber om? Vil du takle å få dem og samtidig bevare din mildhet, raushet og ydmykhet? Eller ville det kanskje ført til at du ble litt selvgod og litt mindre avhengig av å klynge deg til Gud?

Vi vet sjeldent hva som er godt for oss i det lange og i det evige løp. Det trenger ikke å være noe galt med de ting vi ber Gud om, men hvis ikke vi har rygg til å bære velsignelsene på en måte som ærer Gud, hjelper oss og andre, da er det faktisk bedre at vi ikke får dem.

Den fortapte sønnen trodde han visste hva som var godt for ham, men det viste seg jo at han tok grådig feil om sin egen evne til å bruke hva han fikk fornuftig og til det gode. Også vi feilvurderer egen evne til å handle godt hvis vi plutselig får mye i hendene eller hvis ting plutselig blir enkelt og greit. Be om hva som ligger deg på hjertet, men husk at Gud vet bedre enn deg hva du trenger og hva som tjener både hans sak og ditt liv, både i det korte, det lange og det evige tidsperspektiv.

De rettferdige lengter bare etter det gode,
de urettferdige har vrede i vente.

Én strør ut og får mer igjen,
en annen er gjerrig og ender i fattigdom.

Den gavmilde får gode dager,
den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.

Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede,
den som streber etter det onde, blir rammet selv.

Den som stoler på sin rikdom, faller,
de rettferdige vokser fram som løvet.
(Ordsp. 11; 23-24, 27-28)

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s