Den siste uka har det på flere vis gått i brevet til galaterne for meg. Jeg har lest det i Bibelen, hørt en taleserie og holder på med en teologisk bok om det. Og det er sikkert titalls tanker som stadig kommer tilbake og jobber i hodet, og hjertet. Nå på morgenen var det også flere steder som skilte seg ut, og ett var linjen: «… er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.»(Gal.6,12bc). Det er her snakk om dem som prøver å tvinge nyfrelste til å omskjære seg og holde Moseloven, og Paulus tar et kraftig oppgjør med dette da rettferdiggjørelse kommer kun ved tro på Kristus. Vi skal ikke legge oss selv under den lov og forbannelse som Kristus har frigjort oss fra. Og det, at de som ble kristne ikke trengte å følge Moseloven til punkt og prikke for å bli rettferdiggjorte, skapte motstand fra jøder som levde både etter og under dette. Holdt de fast ved korset, måtte de regne med å bli forfulgt, slik var det bare.

Og slik er det i dag også, hvis vi virkelig står opp for hva som står i Guds ord så må vi regne med motstand. Vi kan ikke inkludere mennesker i frelsen når de lever liv som strider mot det nye livet i Ånden. Å bli frelst er mer enn å tro på en eller annen gud eller en type Jesus vi liker, er det ikke den Gud og den Jesus som bibelen snakker om, så er det ingen frelse. Vi kan ikke legge til og trekke fra i Guds ord etter som vi føler for, vi kan ikke la menneskelig natur og kjødet vårt bestemme hva som er riktig eller ikke. Vi kan ikke kalle godt, hva Gud sier er ondt. Og dette, hvis vi står opp for det, så vil vi møte motstand. Men det er mange som prøver å unngå dette ved å forvrenge Guds ord og evangeliet, de gjør det mer spiselig for kjødelige mennesker slik at flere skal like både budskapet og dem. De unngår problemer ved å inkludere mange av dem Guds ord ekskluderer, og de gjør det spiselig ved å fjerne Guds krav om helliggjørelse og kravet om å være født av Ånden. Å si man tror på Jesus gjør ingen frelst, det er et verk i menneskets indre som kun Ånden kan utføre, men bekjennelse er selvsagt nødvendig for den som tror.

Jeg tror mange ønsker å tro at det er så enkelt som å si man tror på Jesus, men det holder ikke innfor Gud. Og vet du hva, det hadde vært enkelt å si det var slik, å si at det gjør ikke noe hvordan du lever så lenge du sier du tror på Jesus, men hadde jeg sagt det, så hadde jeg vært med på å lure mennesker til å tro de hadde evig liv, men hva de egentlig hadde var evig død. Det er en falsk omsorg som viser seg når vi omfavner hva Gud sier er synd, og når vi forvrenger ordet for å tilpasse det den menneskelige natur som er gjeldende i denne tid. Guds bud er uforanderlige og Guds syn på hva som er synd forandrer seg ikke, og ønsker vi å gjøre Gud til lags mer enn vi vil tekkes mennesker, så er vi inn for en vandring som vil innebære motstand, baktalelse, fordømmelse og mange skeive karakteristikker. Men for den som er født på ny og lever i Ånden så er det ikke annet valg, og vi vet at i dette, så kan vi stole på at Gud er trofast og vil gi oss både glede og styrke, nåde og hjelp, til å utholde med en frimodig ånd og et hjerte som er fylt med omsorg for mennesker rundt og kjærlighet til Gud, hans bud og sannhet.