Onsdag var jeg til avgårde til tannpleier med eldstemann for en vurdering av tannstilling med tanke på evt regulering. Når vi skal inn på parkeringa sier jeg at jeg lurer på om vi skal fylle bensin før vi reiser hjem. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre det mandag morgen når vi skulle avgårde, men jeg er glad jeg fulgte innskytelsen, for: Når vi er hjemme så ringer jeg reguleringstannlegen vi allerede har og uvanlig som det er, vi får time allerede dagen etter. Da tenkte jeg at det var godt vi fylte bensin, for vi hadde nok til det vanlige, men nå ville vi trenge mer. Så greit at det var i orden da.

Når kvelden nærmer seg slutten så går den yngste og legger seg en time tidligere enn vanlig. Han hadde vært hjemme fra skolen med hodeverk og det var det han klaget over nå også. Men jeg henter fram febermåleren og sjekker, joda, gutten har over 39 i feber. Og det betyr… coronatesting. Så på morgenen er det timebestilling av test, deretter telefon til reguleringstannlege (de vil flytte timen, greit for meg), få guttene opp og gjøre klart til avreise. Siden det er noen kuldegrader ute så må bilen stå og svive og varme seg opp før vi kan avgårde, og jeg tenker igjen: Så godt jeg fulgte innskytelsen i går og fylte litt bensin da.

Jeg tenkte ikke da jeg fylte at det var en liten dytt i sida fra Gud, men jeg ser jo nå i ettertid at han passet på oss. Og jeg har opplevd mange lignende ting tidligere.
-Kjøp med deg ekstra av den varen, og plutselig trengte noen venner litt hjelp.
-Lag litt ekstra middag, og plutselig kommer uventa besøk.
-Vent med å gå på butikken, to timer senere, kom deg avgårde og den første man møter innenfor døra er noen som trenger å prate.
-Gå til xxx med en blomst, men xxx var jo ikke hjemme? På parkeringa ved butikken så ser jeg ei dame og kjenner inni meg, hun skal ha blomsten.
-Ikke ta den raskeste veien, kjør over heia, jeg gjør det ikke, og turen tar to timer ekstra pga trafikkuhell som stengte trafikken.

Vi har fått hode for å bruke det og vi skal styre vår hverdag etter beste evne, men vi må også være åpne for de innskytelsene som ikke alltid «henger på greip». De tanker som plutselig kommer uten at man tenkte på noe i den retningen, kan være et lite dytt i sida fra Gud om noe. Hva vet vi ikke alltid, men ofte vil de vise seg å stemme ved at vi enten opplever at ting legger seg til rette for oss, at vi møter noen som styrker og oppmuntrer oss eller at vi får mulighet til å hjelpe eller styrke og oppmuntre andre.

Er de innskytelsene du får gode, dvs at du vet at de ikke er til skade for noen eller strider mot Guds Ord, så følg dem, de kan bringe både hjelp og uventa velsignelser inn i din hverdag.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Ef. 2,10

******
Til deg eller dere som har bokmerket pdf-filen av adventsheftet som ble gitt bort for noen år siden: Kanskje du bør bokmerke en annen side så du slipper å ha så mange nedlastede kopier av det? (selv om jeg synes det er hyggelig å merke at det er noen som bokmerker bloggen/innlegg på bloggen). Og du/dere, jeg har fortsatt noen få trykte kopier igjen, vil du/dere ha det tilsendt så fyll ut skjemaet på kontakt-siden i toppen. Skriv at du gjerne vil ha adventsheftet tilsendt og skriv navn og adresse, så skal jeg sende det i løpet av neste uke. (PS, er kostnadsfritt, en gave fra meg)

Ønsker alle en god og velsignet helg! Må glede, fred og styrke i vår Herre Jesus bli dere rikelig til del! Varm klem fra Cecilie