Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.

Gal. 6,2

Å bære andres byrder er ikke noe som er valgfritt i Guds rike, er vi troende så ikke bare kan vi, men vi skal bære hverandres byrder. Paulus sier dette veldig tydelig og han sier også at når vi gjør dette, så oppfyller vi Kristi lov. For å kunne bære en annens byrder så må vi ha ekte omsorg for andre mennesker og vi må sette deres vel før vårt eget. Kjærlighet er nødvendig for å klare dette og ikke en hvilken som helst kjærlighet, men Guds kjærlighet.

Den kjærlighet som vi får del av når vi blir født av Ånden og Gud tar bolig i oss, den kjærlighet som vi skal tilrettelegge for at blir sterkere i våre liv gjennom at vi lever liv som er fokusert på Gud, på det himmelen og på andre mennesker. Denne kjærlighet er en av de Åndens frukter som nevnes, og sår vi i Ånden med hvordan vi innretter livene, så vil denne kjærlighet vokse i våre liv.

For å kunne bære andres byrder så kan vi ikke tro at vi er bedre enn andre, føler vi oss overlegne vil vi belære og trykke andre ned, mens hvis vi setter andre høyere enn oss selv, vil vi se på det som et privilegium å få tjene dem ved å bære deres byrder sammen med dem.

En viktig ting å påpeke i forhold til dette vers er at Paulus ikke sier at hvis noen blant dere skulle oppleve byrder så hjelp dem, han sier helt enkelt: Bær hverandres byrder. Det er en enkel og kraftfull måte å si at alle har byrder, alle sliter og at dette er vanlig.

Hvis vi har vandret i Ånden/vært frelst ei stund, så skal kjærligheten til våre søsken i troen være en selvsagt del. Det å elske Gud fører automatisk til at vi elsker vår neste, for frelsen innebærer at vi døder selvfokuset og lever til ære for Gud og andres beste. Vi slutter å tenke meg og mitt og tenker på hvordan vi kan glede Gud ved å gjøre godt mot andre. Hvis vi husker at vi i egen kraft egentlig er ingenting, unntatt lovbryter og Gudsfornekter, og at det som gjør oss verdifulle er at Gud elsker oss, så vil vi ikke ha problemer med å sette andre foran oss selv eller høyere enn oss selv, for alt vi er og har er og blir av ren nåde.

Jesus er den store byrdebærer er det mange som sier, og derfor nekter de å stille opp for kristne som ønsker støtte og hjelp. De må jo bare legge alle byrdene på Jesus så blir alt bra, de må bare be og tro litt mer, men dette er ikke riktig. Jesus er den store byrdebærer når det gjelder synd og dom, han tok alt dette for oss, men når det gjelder de hverdagslige byrder som møter oss så er vi kalt til å hjelp og styrke hverandre og vandre ved siden av hverandre.

Det at Jesus er den store byrderbærer burde gjøre at vi desto mer ivrig søkte etter å få fungere i dette overfor hverandre, for er ikke det hva vi ønsker? Å ligne mer på Jesus? Og når vi står i denne omsorgstjeneste overfor andre så får andre oppleve at de er ikke alene, de er viktige, noen ser dem og noen vil dem godt. De får se et lite glimt av Gud og hans omsorg og barmhjertighet gjennom at mennesker viser det mot dem.