Noen ganger skjer ting så plutselig at vi egentlig ikke får tid til å tenke over hvordan vi skal håndtere ting. Om det er stormer som kommer kastende på oss eller muligheter som åpner seg opp for oss, de er der så raskt at vi bare må handle. Vi har ikke alltid tid til å vurdere situasjonen, vi er bare plutselig i den.

Det er nok mange flere enn meg som satt å så fotball i går kveld og lot seg imponere over innsatsen til gutta på nødlandslaget. Det ble ikke den seier man håpet på, men for en imponerende innsats! Det jeg bet meg merke i var at alle stod på, at alle gikk på og at de ikke var tilbaketrukne og reserverte. De gav alt, og det imponerer. Det var ikke lang tid de fikk til å bestemme seg på da de fikk forespørsel om å stille og de fikk kun en liten treningsøkt sammen før fløyta blåste, plutselig var de bare der.

Jeg kunne ikke unngå å tenke hvor annerledes ting ville vært om vi som kristne stod på med samme iherdighet og kampvilje som ‘gutta våres’ når vi plutselig kastes inn i ting. De hadde god trening og de var utrustet for dette, men de var egentlig ikke klare. Likevel hev de seg rundt og gav sitt beste. Vi glemmer ofte at det gudslivet vi har hatt før en storm eller mulighet melder seg er vår trening, det er vår forberedelse for hva vi plutselig er midt oppi. Når vi er der trenger vi ikke begynne å tvile på alt mulig rart, vi kan stole på at vi har hva som trengs av kunnskap og tro og vi kan gå på.

Etter kampen på pressekonferansen ble det gitt skryt av lederteamet som hele veien endret taktikk etter hva som skjedde på banen og med spillerne, de justerte hvor det var behov. Og dette er noe vi kan stole på at Gud vil gjøre for oss også. Når vi står i kampen eller i det nye, så gjør vi hva vi kan og samtidig stoler på at Gud gir de råd og de rettledninger vi trenger for å klare bedre. Vi er kanskje alene oppi det som skjer, men vi er likevel ikke alene, Gud er ikke bare ved vår side, han er også vår leder, vår styrke, vår hjelper, vår støtte, vår rådgiver og alt vi trenger for å stå støtt i stormen eller for å mestre de nye mulighetene godt.

Gjetergutten David blir av far sin sendt til leiren der noen av brødrene er som soldater for kong Saul. Han skal egentlig bare levere litt mat og sjekke inn på storebrødrene, men plutselig får han høre at en filister håner Gud og Guds folk. Dette faller ikke i god jord hos David og når ingen andre våger å stå opp for Guds navn og ære, så melder han seg. De som er rundt vil enten få han fra det fordi de tror han ikke klarer eller bare vil skryte av seg selv eller de vil gi ham utstyr og utrustning som ikke er tilpasset ham. David står imot alt dette, han holder fast ved at han gjør det for Gud og at han ikke kan bruke andres utrustning men må stole på den trening han har fått som gjeter. Som gjetergutt har han måtte håndtere ville og farlige dyr og han har også lært at Gud er trofast og god og vil hjelpe sine. Han stoler på den trening han har fått, og på den Gud han står opp for. Han går som han er, i den styrke han har, bestemt på å gi sitt beste, resultatet legger han i Guds hånd.

Gud er trofast også når vi plutselig er oppi noe vi ikke forutså skulle komme. Vi må være villige til å ta kampen eller mulighetene som kommer og stole både på den trening vi har med oss og at Gud vil være med oss uansett. Gutta våre hentet hjem en veldig akseptabel uavgjort, David tok en overlegen seier med seg hjem.

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.
Derfor frykter vi ikke når jorden skaker, når fjellene vakler i havets dyp.

Sal. 46,2-3

 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!

Dom. 6,14

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»

Jos. 1,9