Jeg kunne ikke annet enn å flire på morgenen da 15-åringen avviste totalt hva jeg sa ville være en bedre løsning, som jeg sa til ham; jeg kjenner meg igjen og det er typisk for alderen! Om jeg visste best da de var små, så gjør jeg hvertfall ikke det nå når de er tenåringer. Men som jeg også sa til ham: Fordi om man er en «besserwisser», så betyr det ikke at man vet sannheten.

Jeg husker et program jeg så for flere år siden om hjernen og dens utvikling og akkurat det programmet tok opp hvor ulikt vi forholder oss til enkelte problemstillinger utfra alder og hjernens utvikling. De viste det ved å stille spørsmål til barn, ungdom, voksne og eldre. På alle spørsmål var det samsvar på hva barn, voksne og eldre svarte, men ungdom skilte seg alltid ut. Det ene spørsmålet var: Er det farlig å svømme med hai? Barna svarte det fordi de hadde lært av voksne at det var farlig, voksne og eldre fordi de satt med større kunnskap og ungdommen? Vel, de mente at det nødvendigvis ikke var farlig, det var mer med hvordan man oppførte seg og situasjonen var. Vi vil selvsagt riste på hodet av det, men det hører faktisk alderen til å sette spørsmålstegn med mye av det man er opplært til og i og finne sin egen vei og sine svar, og det å lære seg at endel faktisk er skrevet i stein; som at det å bade med hai ikke er det smarteste du gjør.

Og den gangen ble jeg sittende å tenke at det er litt slik med vår åndelige utvikling også. Som åndelige barn er mye av det vi vet om Gud og Guds Ord ting vi har lært fra andre. Vi begynner så smått å utforske og lære på egen hånd gjennom både erfaring og egen lesning, men vi er til dels avhengig av andre rundt oss for den kunnskap og næring vi trenger og for å skape mening og sammenheng. Dette viser oss hvor viktige de åndelige mødre og fedre er og hvor viktig riktig forkynnelse er. Så går årene og vi vokser til, vi blir mer grunnfestet og vi forstår bedre, og vi har en egen sekk med gudserfaringer med oss og så skjer hva mange ikke tenker over: Vi går inn i en «ungdomsfase» med troen vår og plutselig vet vi bedre enn mange andre. Om hva de sier stemmer med Guds Ord er nødvendigvis ikke så viktig, for vi vet bedre, ja mange ganger vet vi best.

Den ungdommelige påståeligheten som vi finner i våre tenåringer, finner vi også i troende. Du har nok møtt dem, og vært en av dem selv kanskje?, de som vet bedre. Det er endel av trosutviklingen som kan være vanskelig fordi vi som våre barn stiller spørsmål ved enkelte grunnleggende sannheter, og for noen er det denne tiden hvor alle spørsmålene virker større enn svarene som fører dem bort fra troen (og her ser vi igjen viktigheten av gode åndelige mødre og fedre). Det er faktisk en viktig del av modningen av vår tro fordi vi må finne ut for oss selv hva som egentlig er sant. Hva stemmer av alt vi har lært? Hva er levedyktig? Hva betyr det for meg?

Har vi slike troende rundt oss er det viktig at vi tillater alle de spørsmål og undringer de har, samtidig så må vi også være tydelige på de grunnleggende sannheter og også sette foten ned på feil lære. Men både raushet og tydelighet er viktig. Er vi en av dem som er kommet i denne fasen er det viktig å ta inn over seg at det finnes faktisk troende som har mer kunnskap og innsikt enn vi har selv, og at vi kan dra stor nytte av å lytte til dem og lære av hvordan de lever sine liv.

Modenhet, dypere kunnskap i Guds Ord og nærere kjennskap til Gud er mål for oss alle. Vi skal vokse i både kunnskap og kjennskap og på vei dit så vil vi måtte gjennom en ungdomsfase i troen også. Det er både mange spørsmål, endel tvil og også påståelighet i den tiden, men hvis vi virkelig setter Gud og hans rike først vil vi komme ut av denne tiden med en mer grunnfestet tro og et sinn som er stødigere.

Den tanken jeg satt med da jeg igjen ble minnet om dette er noe jeg tenker ofte, at jeg må bevare en ydmyk innstilling til Guds Ord. Gud går alltid god for sitt ord, men han går ikke god for hele min forståelse av den- og derfor er åpenhet og ydmykhet viktig for å kunne vokse og modnes videre. Jeg vet endel, men det er utrolig mye jeg ikke vet, og nettopp derfor er det viktig at jeg ikke er for påståelig. Noen ting er skrevet i stein, og de skal vi holde fast på, men endel ting trenger vi Åndens lys og åpenbaring over og også; huske at kunnskap og kjennskap kommer over tid, ikke i en engangskopp ved starten av trosvandringen.