Når dagen har nådd sitt mørkeste så vil det snu og gå mot lysere tider. Det er ikke noe usikkert rundt det, det er slik Gud har satt det til å skje. Når det er som mørkest kommer vendepunktet som tar oss mot lysere tider.

Dette året treffer 4. søndag i advent på dagen før vintersolverv, eller solsnu som enkelte sier. For meg har det å tenke på dette gjort at jeg ser på både i dag og i morgen som to store håpsdager. I dag tenner vi det fjerde lys og adventsstaken lyser på sitt sterkeste og bryter mørket som ligger rundt i stua. I morgen på formiddagen vil naturen og universet plutselig beveger oss fra årets mørkeste tid mot lysere tider. Mørket brytes og drives mer og mer bort.

Dette året har vært mørkt og vanskelig for mange, men det vil gå mot lysere tider. Det er en sannhet i naturen og det er en sannhet vi som troende også skal bevare i våre hjerter og sinn. Vi kan miste både mot og håp når mørket trenger seg inn på alle kanter, og vi kan glippe Jesus av syne og oppleve at mørket trenger inn i sjelen også, men det betyr ikke at alt håp er ute. Som Gud har satt naturen til å gå mot lysere tider vil han også vende skjebnen i våre hjerter og sinn. Han vil hjelpe oss til å igjen løfte blikket og se at håpet fortsatt skinner og at hans kjærlighet og nåde ikke tar slutt.

Jeg ber om at du til ditt hjerte får ord med lysstreif fra det høye som begynner å bryte ditt mørke. At Guds godhet mot deg- gjennom mennesker- skal tenne en eller flere stjerner på din hverdags mørke himmel, at Guds løfter- i hans ord- skal tenne flere og at etter som dagene kommer så vil du snart ha en hel stjernehimmel i ditt hjerte. En stjernehimmel som minner deg om Guds godhet vist gjennom mennesker og hans løfter om at han alltid er med deg og aldri vil svikte deg. Om du tenker på det som en stjernehimmel av godhet og håpets løfter og ord, eller om du tenker på det som at ett og ett lys tennes på staken og bringer stadig mer lys er opp til deg, bruk det bildet som taler mest til deg- men husk det viktigste: Du er kanskje på et mørkt sted, men de to håpets dager som vi er i nå, minner oss om at Gud ikke lar oss være igjen i mørket, han vil bringe sitt lys, sin sannhet og sin omsorg inn i vårt mørke og gradvis drive det bort.

Snart feirer vi at vår frelser ble født, at himmelen selv inntok vår jord og at Gud kom til oss for å utrette hva vi selv ikke klarte. Immanuel; Gud med oss, også i vårt mørke, også i vår sorg og smerte, for alltid den Gud som elsker oss og som selv kommer oss til redning og hjelp. Må Guds lys bryte ditt mørke og må en hel stjernehimmel av godhet, gode ord og gudgitte løfter fylle opp ditt sinn og ditt hjerte. Du er dyrebar, kjære søster, kjære bror. Du er elsket og ikke glemt eller forlatt. Du er.