Josvas bok slutter med at israelittene fulgte HERREN i hele Josvas tid og så lenge det enda var igjen noen som levde av de eldste (Jos.24,31), men allerede i starten av Dommernes bok leser vi den tragiske fortsettelsen. Da disse gudsmenn var døde så vokste det opp slektsledd som ikke kjente HERREN og som ikke visste om alt han hadde gjort for Israel (Dom.2.10). Den nye generasjonen som kom var ikke opplærte i Herrens lov og heller ikke i sin egen historie. Dette førte raskt til at de gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, de forlot Gud og dyrket Baal-gudene og gudene til de andre folkene som bodde rundt dem (Dom.2.11-12). Litt senere (Dom.17,6) leser vi hva jeg synes er ei av de tristeste setninger i hele Bibelen; «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det han selv fant for godt». Dommernes bok avsluttes også med gjentakelse av det samme (21,25).

Trofast i etter-kristen tid er hva jeg egentlig tenkte å kalle innlegget. Vi lever i etter-kristen tid i Norge. Selv om det fortsatt er mange som påstår at Norge er kristent, er det flere og flere som tar avstand fra dette. Det er greit nok å snakke om at landet ble bygget på kristne verdier, men nå er vi tross alt kommet lenger og vet bedre. Når jeg skriver etter-kristen tid så tenker jeg slik: Da landets grunnlov ble bygget var det tillit til Guds moralske lov og at det er også denne vår grunnlov ble skrevet utfra. Den gang var det ikke bare en større respekt for hva som kalles hellig, men det var også en forståelse av hvem Gud er og at hans moralske lov gjelder for alle mennesker. Lovene som ble gitt reflekterte dette, noe vi ikke kan si i dag. Hva vi ser i samfunnet rundt oss i dag ift hva som tillates og også kalles godt, er ikke en plutselig forverring av tilstanden slik enkelte vil ha det til, dette er noe som har skjedd over de siste hundre år. Den moral som ligger til grunn for lover og bestemmelser i dag er absolutt ikke forankret i Guds lov, og dette fører samfunnet lenger og dypere inn i den lovløshet Jesus sa ville komme i de siste tider. Lovløshet er ikke å forkaste et lands lover, det er å forkaste Guds lov, og det har vårt land gjort for flere tiår siden. I dag råder bl.a. humanisme og relativisme og sier man at det finnes absolutte sannheter og at noe oppførsel ikke er god, så er man både gammeldags og dømmende. Den enkelte må få bestemme for seg selv hvordan de ønsker å leve sitt liv, og det må alle andre ikke bare respektere, men også akseptere som sant og godt for det mennesket.

At Norge går den veien er egentlig ikke rart da flesteparten av innbyggerne tilhører hva vi kaller «denne verden» og er del av riket til denne verdens fyrste. Det er ikke Guds godhet og renhet som styrer, men mørket og dets fyrste og menneskers egne lyster og ønsker. Verden står Gud og Guds Ord i mot, og vil alltid gjøre det fordi de er av en «annen ånd». Verre er det at mye av denne verdens ånd har sivet inn i de kristne menigheter de siste år. Ikke bare er det en særdeles lav vektlegging på personlig helliggjørelse (vi er kalt til å være hellige), men det er også en ukultur som prøver å bruke Gud for å tilfredsstille kjødets lyster. Det søkes opplevelser i stede for sannhet, det er viktigere med helse enn frelse og nåden brukes som en blanko-fullmakt til å leve som man ønsker selv. De bibelske idealer ift menneskeverd (anti-abort/barmhjertighetsdrap) og i moralske spørsmål (som ekteskap mellom mann og kvinne, sex hører ekteskap til o.l) har i de fleste sammenhenger tapt terreng så det suser. Og hvor er de pastorer og ledere som står opp og klart og tydelig taler folk og makt imot? Som holder fram Guds Ord som den eneste riktige og gode rettesnor for moral og liv? Det er langt mellom dem, og neste like langt er det mellom pastorer og ledere som gir grundig undervisning i Guds ord og lærer sine medlemmer grundig og systematisk hva Guds Ord sier, om Gud, menneskers syndighet, korsets underfulle sannhet, Åndens egentlige virke og andre læresetninger og det å stå fast i troen i en troløs tid.

Guds sanne kirke vil alltid bli bevart, ved Guds nåde, hjelp og kraft, men vi skal være veldig klar over hva som skjer i denne tiden. Det er ei tid der det igjen vil koste mer og mer å stå på Guds Ord og sannhet og vi vil oppleve at verden ikke bare misliker oss, men hater oss- og de vil prøve å tie oss og straffe oss. Ikke tro at det å tilpasse deg verden rundt oss er redningen, det vil føre deg bort fra Gud. Nå er tiden for å stå opp for sannheten, slik den er uttrykt i Guds Ord. Guds Ord er den eneste rettesnor vi har for meninger, holdninger og livsførsel- og vi må tilbake til å bli en «bokens folk» hvis vi skal stå støtt i denne tid og være salt og lys i denne verden. Om ikke du får grundig undervisning der du hører til, så må du tilegne deg det selv for å i det hele tatt kunne stå støtt. Velger du å lyde Gud mer enn mennesker (og ugudelige lover og tidsånd), så vil du oppleve at Guds Ånd opplyser Ordet for deg så det blir mat og lys for deg og at Ordet og Ånden gir kraft til å stå opp for sannheten i denne troløse tiden. Det vil koste mer og mer å følge Jesus, er vi virkelig villige til å gi alt for Jesus slik vi i mange år har sagt? Våre ord og liv vil vise oss om vi er så overgitte som vi sier vi er…