De trofaste, fattige ildsjeler

Jeg slo meg selv gjentatte ganger med den tenkte stekepannen og for anledningen var den av jern. Hvordan kunne jeg ha trodd så feil? Hvordan kunne jeg ha omfavnet en feilvurdering av et annet menneske uten å spørre meg selv om jeg egentlig kjente til det menneskets virkelighet? Jeg hadde gjort meg opp en formening om at noen måtte ha det greit med både krefter, familieliv og økonomi basert på hva jeg trodde jeg visste Men som korthus ramler fort sammen når vinden blåser på dem, ramlet min feiloppfatning sammen da et lite pust av sannheten nådde meg. Sannheten om at det var et fantastisk menneske med stort og varmt hjerte for andre stod fast, likeså oppfatningen om at dette menneske gikk mer enn ei mil ekstra for andre, men hva jeg tok så totalt feil av, var livssituasjonen bak, den var alt annet enn enkel plankekjøring.

Alle gjør vi den feilen, vi tror løgner om andre. Og alle har vi opplevd at andre tror løgner om oss selv. Noen er vi skyld i selv fordi vi ikke er ærlige, men mange er andre skyld i fordi de dømmer uten å kjenne sannheten eller fordi de uttaler seg falskt eller mot bedre viten.

Før jul, og litt rundt nyttår, tenkte jeg litt ekstra på det med Jesu tjenersinn, barmhjertighet og ydmykhet. Han var menneske og opplevde å bli sliten som oss, men likevel så var han der for mennesker som kom. Han var hul av sult, men viste nåde og sannhet. Han var sliten etter en lang dag, men fortsatte å helbrede og hjelpe de syke og trengende. Han var der for andre med kjærlighet, hjelp og barmhjertighet også når kroppen protesterte på det. Han gav også når det kostet.

Vi liker å si vi vil være lik Jesus, men er ikke sannheten at vi bare vil det på utvalgte områder? Vil vi gi opp søvn og sosiale lag? Vil vi gi avkall på luksus eller ferie for å dekke andres grunnleggende behov? Vil vi sette andres beste før vårt eget? Vil vi underlegge oss Guds autoritet i alle ting, slik Jesus gjorde? Jesus la retten til å ta selvstendige valg i Fars hender, Han gav opp retten til å handle som Han visste best. Han ydmyket seg og underla seg Far i alle ting, han gjorde kun de ting Far viste og handlet ikke utfra egne ønsker eller for egen vinning. Vi vil bli mer lik Jesus, men er vi villige til å betale prisen slik Han var?

Det er noen få mennesker som stadig imponerer meg med hvor mye de gjør for andre til tross for sine egne utfordringer. De jeg kjenner som gjør mest for andre er mennesker som verden ikke kaster to blikk på og som mange kristne ser litt ned på. De er ikke store eller kjente blant folk flest, men for dem som opplever deres ekte varme og hjelp, er de håp, lys, varme, omsorg og glede. De deler av det lille de har fordi de vet at bare litt kan gjøre mye. De ser ikke stort på seg selv, og om noen vil skryte av dem, blir de beskjedne og flaue- for de gjør jo bare hva som er forventet av dem. De tjener Gud gjennom å tjene mennesker.

Et slikt menneske feilbedømte jeg… en trofast, fattig ildsjel som stadig strekker seg for å være der for- og hjelpe- sin neste. Shame on me…

En tanke om “De trofaste, fattige ildsjeler

  1. Tilbaketråkk: De trofaste, fattige ildsjeler – med Gud i hverdagen

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s