Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenkte dagen er ødelagt på formiddagen, men jeg har forandret mening om den saken. Jeg er like sliten og har fått like lite søvn, men har jeg bestemt meg for å se på det på en annen måte. Jeg er sliten fordi jeg tok et besøk i går som ble en time lengre enn planlagt, og i tillegg måtte jeg opp og avgårde på morgenen, noe som ikke var i beregningen i går. Hva som heller ikke var i beregningen var at jeg etter morgenturen fikk frost i kroppen og dermed ikke fikk hvilt som tenkt. Så det er vaskefille-utgaven av meg som sitter her og skriver. Og jeg kjenner på takknemlighet. Over at jeg fikk besøke grandtanta mi på nesten 92 i går, at jeg har kunne fyre opp i vedovnen og at jeg har alt jeg trenger. Hva så om jeg ikke kan gjøre de tingene jeg hadde tenkt å gjøre i dag? Jeg kan gjøre andre ting.

Kanskje er du som meg at du blir irritert, frustrert og oppgitt når slik skjer? Men hva vi glemmer når vi sukker at «dagen er ødelagt» er at egentlig er det bare en mulighet til å gjøre den annerledes. Vi vet at uansett hvor godt vi planlegger og tar hensyn i øst og vest, så kan uventede ting komme inn. Uansett så skjer det at planer må endres, det viktige spørsmålet er; Hvordan håndterer vi det? Og de fleste av oss kan vel med hånda på hjertet si at det ikke alltid er på en god måte…

Gud har fortsatt kontrollen, Han styrer fortsatt ting til å skje etter Hans hensikt og plan. Gud er fortsatt min Far og min trøster, og Han er fortsatt full av barmhjertighet og nåde mot meg. Jeg er ikke alene, og jeg trenger ikke la småting vippe meg av pinnen. Og det merkelige er, det er småting som vipper meg av pinnen, ikke de større sakene. De store saker vet jeg å bringe til Gud ganske så fort, men de mindre… da prøver jeg å finne veien selv før jeg tilslutt slår meg selv i hodet mens jeg sukker oppgitt over meg selv. Alle ting kan og skal legges fram for Gud i bønn og med takk, ikke bare de store. Også i det lille og hverdagslige er det hjelp og visdom å få, som å innse at dagen er ikke ødelagt, den blir bare annerledes enn jeg hadde tenkt den skulle være.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Fil.4,6-7