I går, skjærtorsdag var jeg ekstra glad og takknemlig over å få våkne opp. Vanligvis tenker man ikke så mye over det å våkne, men jeg var bare såå glad for at jeg våknet, og det fordi det betydde at da hadde jeg faktisk sovet, noe jeg ikke hadde natta før. Jeg har vært syk endel dager og er nå bare småsyk, og en søvnløs natt oppi det tar på. De timene tenkte jeg blant annet på det å hvile i troen, at det er så godt å vite at jeg kan hvile i Jesus. Vi er grener forenet med stammen og det er stammen som bringer liv og kraft til grenene, de trenger ikke (og kan ikke) få det til i egen kraft. Jeg kan få hvile i hvem Jesus er, og i hva Han gjorde for meg, og det er gode tanker, både når nettene blir lange og når dagene er tunge.

Og jeg er ikke den eneste som er knyttet til stammen, men millioner av andre er det også. Alle Guds utvalgte blir podet inn på den samme stamme når de omvender seg og blir Guds barn. Sammen er vi Kristi legeme, sammen er vi Hans brud, sammen er vi barn av Gud og hverandres søsken. Jesus fortalte ikke bare disiplene at de var forenet med vintreet, men Han viste dem også hvordan de skulle leve i forhold til hverandre da Han, som deres Mester, og som Guds Sønn, vasket deres føtter. Han viste dem i gjerning hvordan de skulle være mot hverandre. Ingen skulle sette seg over de andre, men alle skulle se på de andre som større enn de selv og de skulle være hverandres tjenere. Ingen oppgave var for liten, degraderende eller ubetydelig når det gjaldt å tjene eller hjelpe sine søsken.

Jesus gav oss et eksempel vi skulle følge, og selv om det er de som tar det som at det er selve handlingen de skal kopiere, så er det prinsippet eller sannheten Jesus viste og forklarte dem vi skal følge. Vi skal gjøre hva vi kan for å hjelpe våre søsken i troen, også hvis det betyr å gjøre ting som blir sett på som lite og ubetydelige. Ingen av oss er så store og gode at det er tjenester eller hjelp å gi som er smålig eller under vår stand- alt hva vi kan gjøre for å støtte, oppmuntre og gi praktisk hjelp våre søsken, skal vi gjøre. Om det er å vaske toaletter, ta oppvask, skuffe snø eller ta besøk og telefoner som ingen andre enn de to det gjelder- og Gud- vet om. Vi skal sette andre høyere enn oss selv, og deres beste skal være viktigere enn våre egne ønsker og lyster.

Vi skal ikke klare dette i egen kraft, men vi må være villige til å gi slipp på egne ting, tid og krefter- vi skal være der for andre, også når det koster oss noe, men la oss aldri glemme at den kraft vi skal gjøre det i er ikke vår egen, men den som kommer fra vår forening med stammen. Vi skal tjene i den kraft og med den nåde som Herren gir, og den får vi gjennom å pleie det nære fellesskapet med Gud.