Dette er utdrag fra innlegg akkurat postet på den andre bloggen, hele kan leses HER.
Vil også anbefale et innlegg skrevet til påske i fjor med tittel «Ved korsets fot»

For oss, for meg- og deg, kom Jesus til jorden. Han som er herlighetens herre var villig til å legge av seg sin herlighet og kle seg selv i menneskenatur. Han ydmyket seg selv og ble som oss, han var villig til å gi opp all sin rett som Gud for å frelse oss inn til fellesskap med Ham. For de mennesker Faderen hadde gitt ham som en kjærlighetsgave, så levde han hver eneste stund på jord i trofasthet og kjærlighet mot Gud og hans bud. Han som er kongenes konge, underordnet seg og og ble en tjener. Han var lydig i alle ting, ikke bare i hva han gjorde, men også i hva han ikke gjorde (og tenkte og sa). Og som ikke det var ydmykhet nok, så var han villig til å lide for alle sine. Han, som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Hvordan kan det å ha vært for Jesus som var hellig og ren å oppleve at all synd i dens groteske og mørke tilstand ble lagt på ham? Og som om ikke det var ille nok, å oppleve at Guds vrede ble tømt ut over ham? Å oppleve at Far, som han alltid hadde hatt det næreste, mest intime og kjærlige fellesskap med fra evighet av, vender ansiktet bort fra ham? Vi kan til dels forstå smerten og lidelsen som mennesker påførte Jesus før korset og med korsfestelsen, men hva med å bli gjort til synd og få øst Guds rettferdige vrede og straff over seg… Det fysiske var ikke det verste, selv om det var ille, men det ‘åndelige’. For noen timer bragte Gud helvete til jord ved å straffe sin egen Sønn for vår skyld, og han var den eneste som kunne bære skylden og straffen for mange. Han kunne gjøre det i vårt sted fordi han var et menneske som oss, og han kunne gjøre det på vegne av mange millioner på grunn av hans uendelige verdi som Gud. Gud alene er den som kan utholde hans fulle vrede uten å gå i total oppløsning. Og Jesus ydmyket seg selv, la av sin herlighet og kom som tjener til jord. Fordi han elsket oss med en evig og underbar kjærlighet var han villig til å i over 30 år underordne seg Gud og Hans vilje og bud å leve rettferdig. Fordi han elsker oss så mye var han villig til å lide og bære vår straff. Fordi han elsker oss…

Tenk hva den tomme graven forteller om håp og liv, om kjærlighet og seier, om lys og herlighet? Graven er tom fordi hva Jesus gjorde var nok, Jesus har fullkomment sonet for synd og tilveiebragt et nytt liv og fellesskap for de han kom for. Den oppstandne Herre som kom fordi han elsker oss, som utholdt fordi han elsker oss, som led og sonet fordi han elsker oss, tror du ikke han er mer enn mektig, nådig og kjærlig nok til å hjelpe oss i vår hverdag? Hvordan kan vi tvile på hans kjærlighet og vilje til å hjelpe oss? Hvordan kan vi tvile på hans makt og evne til å støtte oss? Hvordan kan vi tvile på en kjærlighet av uendelige, uforståelige og ubegripelige dybder og bredder?