Underveis, hva nå?

Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. (Luk. 10:33-34)

Jeg sa i går at vi skulle holde oss til historien om Jairus som vi finner i Mark. 5 og Luk. 8 og i dag skal vi se på ett par ting som skjer på veien til Jairus sitt hus. I går avsluttet jeg med et par spørsmål hvorav det ene var: Tror du Jesus stoppet «bare» for å hjelpe en syk dame, eller tror du også han ville lærer Jairus noe?

Vi vet at Jairus har kommet med et nødrop til Jesus, «kom å legg hendene på mn datter så hun kan bli frisk», og vi vet at Jesus har svart på dette og går nå sammen med Jairus til hans hus. På vei dit presser en stor folkemengde seg sammen rundt dem, og blant dem er en kvinne som har lidd av blødninger i 12 år som presser seg fram og rører ved Jesus sin kappe. Dette merker Jesus og han stopper opp og lurer på hvem som rørte ved ham. Midt oppi alt dette er Jairus, han opplever og hører fra nærmeste hold alt som skjer. Han hører disiplene si: Jammen det er jo så mange her selvfølgelig er noen kommet borti deg. Han hører Jesus si at: Nei, det var ikke slik, det var en bevisst handling. Han hører hva de sier til hverandre og han ser ansiktene til alle menneskene rundt. Men på et vis så er nok dette litt fjernt for Jairus også, for han bærer på sin egen store sorg og fortvilelse. Kanskje er det ikke så lett å stå der stille og vente? Kanskje er det ikke så lett og se hvorfor Jesus synes dette er viktig nok å stoppe for?

En kvinne som de fleste avskyr og ikke vil ha noe særlig med kommer fram. Hun er ikke blandt de respekterte og hvertfall ikke en man tar på. Bare det at hun har presset seg gjennom mengden gjør mange sinte, for nå er de blitt urene pga henne, nå må de ta turen til templet og bli renset bare på grunn av henne. Men hun bryr seg ikke for hun var i så dypt behov av hjelp. Etter 12 år med blødninger, mange legebesøk og tempelbesøk, etter at alle pengene er brukt opp- er det bare verre med henne. Da hun hørte at Jesus var der, visste hun at hun måtte komme dit, hun måtte møte ham. Hun presser seg fram og rører ved kappen, for hun tenker at da vil jeg bli frisk.

Jairus merker at det blir litt urolig i mengden når Jesus kikker rundt for å se hvem som tok på kappen hans. Og plutselig er det en kvinne som kommer fram, hun ser litt redd ut, samtidig så stråler øynene hennes på en spesiell måte. Hva er det med henne? Jairus’ sin oppmerksomhet blir fanget av den utstrålingen hun har og han glemmer for et lite øyeblikk egen sorg og hører hva hun sier. Han hører historien hennes, han forundres over hvor stor tro hun hadde, han hører skammen hennes som hun er villig til å glemme for å kunne røre ved Mesteren og han hører hvordan hun ble frisk og gjenopprettet da hun rørte ved kappen. Alt dette står Jairus og får med seg. Han ser ansiktene, han hører stemmene og ordene, han er vitne på første rad til en annens mirakel og til Guds store omsorg og nåde.

Det er nesten som om Jesus prøver å fortelle Jairus: Jeg har lovet deg et mirakel, bare fortsett å tro på det og du vil få oppleve det. Men mens du og jeg er på vandring, mens vi er underveis til ditt mirakel, vil jeg at du skal ha åpne ører, armer og hjerter for andre mennesker. Jeg vil ikke du skal bli så oppslukt av dine egne problemer, at du ikke ser andres sorg, smerte og fortvilelse. Jeg vil at mens du er på vente-vandring, skal du hjelpe andre. Og når du ser hvordan jeg gjør mirakler i deres liv, skal du la det styrke troen din. Ikke tenk på at det tar mer tid, jeg kjenner tidene og vet alt, jeg vil aldri utføre ditt mirakel for sent. Sier jeg at vi skal stoppe opp ved noen og du skal hjelpe dem, så gjør det.

Vi må ikke bli så oppslukt av egne utfordringer og fortvilelse at vi glemmer den verden som er rundt oss. Gud har hørt vårt nødrop og han har lovet å utfri oss. I mellomtiden vil han vi skal være til hjelp, støtte og oppmuntring for andre. Det vil bringe andre hjelp, det vil bringe Gud ære og pris og det vil styrke vår tro og utvide våre hjerter.

I morgen skal vi se på et par andre ting vi finner i historien med Jairus; ting vi skal være på vakt for i vår vandring fra nødropet er gitt til utfrielsen kommer.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s