Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode… (1. Mos. 50:20a)

Utfordrende tider river og sliter i oss. Det er ikke godt å kjenne at man ikke mestrer og at man kommer til kort, det er sårt å føle seg liten og svak. Gud har gitt løfte om hjelp for en hver utfordring som kommer vår vei, og samtidig ser vi at Gud bruker disse tidene til både å forme og grunnfeste oss i sterkere grad. I går snakket vi om at Gud har lovet å lede oss, i dag tar vi to nye punkter, etter helgen kommer de to siste.

Gud lover å korrigere oss
Gud bruker de problemer og utfordringer vi opplever til å korrigere oss. Det er noen lekser vi tydeligvis trenger å lære gjennom egen (dårlig) erfaring. Uansett hvor mange ganger vi hører at dette ikke er bra for oss eller at det ikke er riktig, så forstår og innser vi det ikke helt før vi har vært gjennom mørket og nedi gjørma.

Guttene mine kom hjem og fortalte om et spill de hadde spilt på nettet. Jeg reagerer på hva de forteller og sjekker det ut. Det er langt fra bra og jeg sier til dem at dette får de ikke holde på med. Det kommer til å feste seg i hjertet og hodet deres og det vil gi vonde tanker (de fikk høre: «Det du sår vil du også høste»). Det gikk tydeligvis ikke inn og etter ny helg hos pappa forteller de igjen om spillet. Jeg sier det samme og informerer også faren om at de ikke skal spille dette. Men hva spiller de neste helg? Jo det ‘forbudte spillet’. Men det stopper også brått opp, for en av nettene har den eldste gutten skikkelig mareritt hvor mange elementer fra spillet er med. Det blir full stopp samtidig som vi får en god prat og også en erfaring  vi kan knytte andre ‘ikke gode’ ting de ønsker seg opp mot.

Det er mye som kan virke uskyldig ut for oss i øyeblikket, men vi vet ikke alltid hvilke konsekvenser som kan følge i kjølevannet. Det vet Gud, for han ser langt fram og vet at det vil føre oss inn på en vei som ikke er god og derfor ønsker han å stoppe oss. Men når vi ikke er villige til å høre og adlyde, så er det slik at vi noen ganger må lære av egne feil. Eller som det står i Salme 119:71 «Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.»

Gud lover å beskytte oss
En utfordring kan uten tvil være en velsignelse i forkledning hvis den hindrer oss fra å bli såret eller påvirket av alvorligere ting i senere tid. I punktet over har jeg forklart hvordan guttene fikk dypere forståelse av hvorfor mamma er streng med hva de får se på tv og hva de får spille. Det er viktig å kjøre inn regler, men viktigere er det at guttene forstår hvorfor reglene er der. Hvis de ikke har en egen forståelse for det, blir det bare en korreksjon fra utsiden. Hvis de forstår selv, kan de ta selvstendige valg om at dette er ikke bra for meg så jeg sier nei. At vi lærer å følger de bud og regler som er satt er èn av måtene vi blir beskyttet fra alvorligere ting i senere tid på.. De er der for vårt og andres beste. Ikke for å frarøve oss gleder, men for å beskytte oss.

En annen er at Gud vil gi oss beskjeder om ting vi skal gjøre. Det kan virke uforståelig der og da, men ettertiden vil vise at det var Guds omsorg og beskyttelse. En gang jeg var sliten å skulle finne nærmeste parkering ved butikken, sa Gud ‘ta en annen’. Jeg forstod ikke hvorfor men gjorde det. Da jeg kom ut var jeg glad jeg hadde måtte slite meg gjennom en del ekstra meter, for på den plassen jeg ville ta, stod to og fylte ut skadeskjema. En annen gang sa Gud at vi skulle ta en omvei over fjellet, jeg syntes det hørtes drøyt mye ut og gjorde det ikke. Om jeg angret? Ja, for turen viste seg å bli grusomt lang grunnet kø og sen trafikk da det hadde vært trafikkulykke på hovedfartsåren. En annen gang da guttene var små og vi kom tilbake fra tur, skulle de bare trille syklene over veien til naboen. De trengte ikke hjelm for det, men jeg kjente sterkt de skulle ta dem på. Jeg sa det og de tok dem på og sprang avgårde. 5 minutter etter hører vi et «oisann!» og et smell. Minsten kommer springende og sier «jeg ramlet, dunket hodet». Da takket jeg Gud for hjelmen, for hele nederste bakstykket var smelt av da hodet hans traff betongkanten, men han var helt fin.

Vi forstår ikke alltid de små ordene og tankene Gud gir oss, men en god del av dem er for å hjelpe oss og beskytte oss. Gud har en oversikt og viten vi ikke har og utav sin stor kjærlighet til oss ønsker han å lede oss og beskytte oss. Salme 91:11-12 sier: «For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»