Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. (Heb. 3:13)

I en av barnehagene jeg har jobbet i innførte vi noe vi kalte «Rose-dagen». Det var en herlig gjeng barn, men som barn (og voksne flest) hadde de litt lett for å klage å sutre på hverandre. Det var vanskeligere å finne gode ting å si om de andre enn det var å finne noe de ikke likte. Derfor hadde vi over ei tid en periode der vi snakket om det å framsnakke andre, om hvordan vi selv følte det i magen når det var negativt, om hvordan vi følte skryt og oppmuntring og om hva ord gjorde med oss.

Ord kan enten rive ned og ødelegge eller de kan styrke og bygge opp. Hvis hovedfokuset er på ting som ikke fungerer, så vil vi skape frustrasjon og motvilje hos andre. Mens holder vi hovedfokus på det som er bra, vil vi styrke og oppmuntre til videre utvikling. Vi skal ikke la være å snakke om og ta tak i det dårlige, men vi skal være desto flinkere til å fremheve det gode, det som fungerer, det som gleder og styrker.

Kristne i mellom er det desverre en tendens til å heller snakke ned om hverandre enn å løfte hverandre opp. Jeg ser at det skjer en sakte men sikker forandring blant Guds folk, mens det tidligere var veldig tydelige skiller mellom hvem man holdt sammen med, ser vi i dag at flere og flere finner sammen på tvers av retninger og ulikheter. Det begynner å minne mer om ett legeme enn mange konfesjons-retninger.

Det er mulig å leve i enhet selv om det er uenighet om enkelte spørsmål, og vi burde ha hovedfokus på å styrke og oppmuntre hverandre da  dette vil bygge Jesu legeme og menigheten sterkere. Er vi kun opptatt av uenighetene skaper vi stridigheter, er vi kun opptatt av manglende hellighet (mangler og svakheter i enkeltmennesker), skaper vi frustrasjon og motløshet. Vi er satt sammen og skal fungere som en organisme, i enhet. Vi skal trekke i samme retning og for å kunne klare det må vi styrke og oppmuntre hverandre.

Ukens utfordring er: Når det nærmer seg dagens slutt vil jeg du skal tenke over hva du har opplevd denne dagen. Blant alle de gode opplevelser og inntrykk du har fått, vil jeg du skal velge ut et spesiell og gi det mennesket som stod bak dette en positiv oppmerksomhet. Eller du kan ha dettelangt framme i forpanna i løpet av dagen og underveis gi positive tilbakemeldinger og oppmuntringer. Hvordan du gjør det (om det er et «bra gjort!», klapp på skuldra, en sms med takk for at du gjorde dagen min bedre eller noe annet) er ikke det viktigste, det viktigste er at du har fokus på det gode, at du velger å gi ros og oppmuntring og at du strekker deg ut mot andre for å styrke, oppmuntre og bygge dem opp.