Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven (daglig matutdeling). (Ap.gj. 6:3)

Stefanus tenker vi på som en stor Guds mann som vandret i Guds kraft. Den karen var ikke gjemt bak en stein, han stod modig opp og forkynte Guds ord og dette førte også til at han ble steinet i hjel. Vet du hva Stefanus sin oppgave i livet var? Å avlaste lederne og hjelpe svakerestilte. Det var ingen supernykker eller se på meg, det var et overgitt hjerte som trofast hjalp de som var over ham og de som var «under» ham.

Det er aldri ment at Guds rike og menighet skal bygges rundt supermennesker, det være seg predikanter, sangere eller annet, Guds menighet skal være fundert på Jesu verk og det er Jesus selv som skal være hodet. Vi er alle lem på samme legemet og vi er alle viktige for at helheten skal fungere best mulig.

Lider en av oss påvirker det hele legemet, selv om det ikke alltid oppleves slik. Egentlig skal det være slik at når en lider skal andre umiddelbart trå til for å hjelpe, støtte og beskytte slik at vi igjen kan finne tilbake til den styrke og funksjon vi er ment å ha.

Ofte tenker vi feil om hva det betyr at våre liv skal føre til noe stort, vi knytter det opp mot eget navn og at vi i stede for ei linje i ei bok skal ha et eget kapittel om alt vi gjorde for Gud. Noen vil få flere linjer i Guds bok, men det er ikke de som vi allerede vet er store, det er de vi ikke vet om og som i troskap har tjent Gud og andre gjennom sitt liv. F.eks de som har formidlet nåde, kjærlighet og sannhet selv om de hadde det beintøft og de som så det som viktigere å hjelpe fram andre og de svakerestilte enn at eget navn skulle bli kjent for å nevne noen. Mange kjente har allerede fått mye av sin ros her på jord da de har levd veldig synlig og stått i «offentlig» tjeneste, men Gud har mange trofaste som få av oss vet om fordi de ikke viser seg fram eller snakker høyt. En dag vil vi og de få se hvor mye deres lille del av historien påvirket mennesker rundt dem og da vil mange ramle av stolen og ha vansker med å tro at deres «lille» faktisk ble noe stort.

Det finnes mange skjulte helter rundt oss, og selv om de/du er usynlige for oss så vit at Gud ser dem/deg og kjenner dem/deg, Gud smiler av glede over deres/din trofasthet og en dag vil han si, vel gjort, du gode og trofaste tjener.

Er du fornøyd med å bare være en liten del av historien eller vil du helst ha et eget kapittel?