Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. (1. Pet. 1:15)

Da vi kom hjem fra ferietur var hagen litt av et syn. Den hadde fått blomster som vi ikke visste var der (første sesong i ny hage er ofte slik) og den hadde ugrass i lange baner. Denne hagen er ikke blitt helt godt holdt de siste årene, så ugrasset har vunnet mer og mer fram. Vet man ikke hva de forskjellige tingene er, kan man som en sa det, se på den som veldig frodig, men når man vet hva det er så ser det ikke frodig ut. Jobben med å rydde opp har vi begynt, men jeg antar det tar et år eller to til og så må hva som gjøres holdes ved like.

Livet er litt slik også. Gud planter ned masse flott i oss og lar det vokse fram både sterke trær, vakre blomster og friske busker. Det er bær og annet som kan høstes og nytes og som blir til næring og glede. Men lar vi ikke Gud slippe til å beskjære inni mellom og er vi ikke selv villig til å ta den daglige lukingen vil det fort vokse fram ting som ikke burde være der. På overflaten kan det se friskt og frodig ut, men ser vi etter og vet litt om hva er hva, så ser man at det ikke er bra.

Hva med deg, har du latt Gud beskjære deg? Og tar du ansvar for å stadig luke ut det vonde av tanker, holdninger og annet?