Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. (Joh. 15:14)

Egentlig er dette ganske harde ord, men vi trenger dem en gang inni mellom for å renske opp i en for travel hverdag, for tettpakket kalender og for å få en grudig hjerte- og levesjekk.

Jesus sier rett ut i dette verset at de han kaller sine venner er de som gjør hva han har sagt. Ikke de som hører, ikke de som klapper i hendene over gode ord, ikke de som forteller andre om hva de hørte, men de som gjør hva han befalte.

Vi havner fort bort fra dette fordi vi ikke er bevisste og fanges opp av hverdagens mas og jag. Andre ganger er det bevisste valg om å pleie eget ego og annet som får oss til å gå bort. Uansett hva som har tatt oss bort trenger vi å innse at vi ikke er der vi burde og at vi må vende tilbake til både å høre og gjøre. Ikke en gjøren som er for å gjøre seg fortjent til stjerner i boka, men en gjøren som springer ut av et overgitt hjerte som elsker.

De kristne i starten brukte ofte ordene «Jesus er Herre». Vi bruker dem i dag også, men tenker vi egentlig over hva det betyr? Er noen herre over oss har de råderett over oss, så enkelt, så vanskelig.

De som har Jesus som Herre i sitt liv er de Jesus kalte sine venner.

De fleste ønsker å være en venn av Jesus og mange sier at de er det, men vises det gjennom deres levde liv at Jesus er deres Herre? For hvis han ikke er det også i det levde liv, så vil faktisk ikke Jesus si at vi er hans venner…

Er du en av Jesus sine venner?