Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. (Sal. 139:14a)
Noe jeg har kjempet med mange ganger er å finne- og å være fornøyd- med min måte å skrive på. Jeg synes veldig mange andre skriver utrolig mye bedre enn meg og jeg føler at jeg får ikke sagt hva som ligger meg på hjertet. Det har flere ganger vært fristende å kopiere andre sin skrivestil, og jeg skal ærlig innrømme at det tidvis er kommet stakkarslige forsøk på nettopp dette.
Men tingen er den at jeg kan ikke kopiere andre, for jeg er ikke dem. Uansett hvor fristende det er å gjøre dette, vil det aldri bli helt ekte og ærlig fordi jeg bruker en annen sin stemme til å dele hva som bor inni meg, og det blir bare ikke helt bra det…
Det betyr ikke at jeg ikke skal hente tips og inspirasjon fra andre, for det skal vi! Vi skal lære av de som er gått foran oss, vi skal ta til etterretning hva som fungerer bra og hva som ikke virker til sin hensikt. Vi skal finne inspirasjon og hjelp hos andre, men vi skal ikke kopiere dem.
Det er en ting å finne sin egen stemme når man skriver, men enda viktigere er det å finne min stemme i livet og i Guds store plan. Hvem er jeg og hvordan er jeg? Hva har Gud tenkt for meg? For det er slik at vi er alle skapt med mening og for en hensikt og vi er alle unike og underfullt skapt. Og de to siste der gjør at vi alle har vår egen unike stemme, en måte å leve og uttrykke oss på som er knyttet opp til den vi er ment å være.
Gud skapte deg som du er, ikke for at du skal prøve å bli lik andre rundt deg, men for at du skal være deg. I stede for å prøve å kopiere andre sin stemme, let etter din egen. Søk Gud etter å finne din vei her i livet.
En ekstra påminnelse til de av dere som deler Guds ord offentlig, ikke kopier populære forkynnere, pastorer eller (lov)sangere, finn din egen stemme.
Gud har skapt deg slik at din stemme er unik og han lengter etter å høre den dele om hans godhet og nåde til andre og at din unike stemme synger hans pris og ære. Ikke strev med å kopiere andre, finn din stemme her i livet.
Ett ord for dagen 
Reblogged this on Ett ord for dagen and commented:
Noen hjalp meg med å finne tilbake til denne ved at den kom opp i søkelisten. Det verset innlegget startet med er ett jeg har gått og tenkt på hele ettermiddagen og kvelden etter å ha sett og holdt et nyfødt vidunder tidligere på dagen. Så hadde jeg også gått og tenkt på det med å være seg selv, å være mnneske på godt og vondt, med styrker og svakheter og annet. Og da er det litt spesielt å komme inn på bloggen og finne dette innlegget… og passende for min del som egentlig bare hadde tenkt å droppe å poste noe i dag pga manglende krefter…
DU er dyrebar og høyt elsket som den du er!
LikerLiker
Takk Cecilie!
Trenger å bli minnet om dette igjen, – og igjen!
Et favorittvers handler om at jeg er Guds verk, –
skapt til gode gjerninger, –
som Gud har lagt ferdige, –
for at jeg skal vandre i dem. (Ef.2.10)
Allikevel syns at jeg «kommer til kort».
Da er det fint å bli minnet om det du skriver.
Jeg blir minnet på Guds raushet. – Når jeg ikke «strekker til», –
og at det er han som er sterk. Og uten at Gud er med, – hjelper ingen ting.
«OK da» – Gud er stor nok til å bruke mine feiltrinn også:-)
2.Kor.9.8 Og Gud er mektig
til å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger,
ja, har overflod til all god gjerning.
GUD VELSIGNE DEG OG GUTTENE DINE!
LikerLiker
Heisann MinsteBror, og velkommen til denne bloggen også!
Jeg satt og smilte da jeg leste med nedover kommentaren din, for det er som å lese hvordan jeg ofte tenker. Det ene momentet følger det andre og det ender alltid med at Gud er god, stor og nådig!
Minsten på 8 sier ofte når jeg gjør en feil: Vi gjør alle feil!
Og dette er ikke naturlig for han, det er noe vi har jobbet med. Å akseptere at vi gjør feil og det å gjøre opp for oss på en god måte. Samtidig snakker vi om at selv om vi vil gjøre feil, betyr ikke det at vi ikke skal gi og gjøre vårt beste.
Vi vil feile inni mellom, vi vil komme til kort, vi vil tråkke feil, og det er sårt og vondt. Men nettopp de tingene gjør jo også at vi blir så mye mer avhengig av Guds kjærlighet, nåde og hjelp. Gud vet at vi ikke er perfekte, og like vel er det de krav vi setter til oss selv. Gud har sagt at det er «i Ham» vi skal leve gode liv, og like vel strever vi i egen kraft… Vi er rare… Takk Gud for at han er tålmodig, nådig og utrolig raus og omsorgsfull mot oss! Han bruker hele vårt liv til noe godt når vi slipper han til.
Takk for kommentaren, den gjorde godt!
Velsigna god dag og uke til deg!
LikerLiker
Å finne si eiga stemme…., så fint å lese det.
Tenkjer det handlar om å bli nok trygg på at ein er god nok som ein er, i det ein ein gjer, seier, skriv etc.
Du har ei finfin stemme i det virituelle rom Cecilie!
Marieklem
LikerLiker
Jeg er helt enig med deg Marie, at det handler om å bli trygg i at man er god nok. Vi trenger å akseptere den vi er, og vi må lære å være fornøyd med oss selv på tross av alle feil, skavanker og svakheter. Men samtidig tror jeg det er viktig at vi får innsikt i at vi er viktige, at vår stemme er nødvendig. Om det ikke alltid er masser mennesker som ser den, så er det noen og Gud selv, vil alltid merke den. Jeg tror han savner de stemmene han ikke hører jeg…
Takk for de gode ordene, du er nydelig du!
Varm klem med ønske om ei god uke!
LikerLiker
Det verset du siterte fra Salme 139 er et vers jeg «hoppet over» i veldig mange år, (og jeg har vært en kristen lenger enn du har levd!) Det var i alle fall ikke et vers jeg trodde hadde noe meg å gjøre… Det samme kan man si om stemmen og hvilken meningen man har her i livet…
Jeg ser i dag hvordan vår motstander brukte dette mot meg og forblindet meg i mange år, og følelsene kan fortsatt lure meg…
Takk for at du skrev dette, Cecilie! Og du har en uttrykksform jeg setter veldig stor pris på! Gud velsigne deg, og du må aldri slutte å skrive!
LikerLiker
Jeg er også en av dem som har hoppet over det. Samtidig er jeg en av dem som har slitt med å passe inn fordi jeg alltid, på mange vis, har vært annerledes. Når man er annerledes og får mange kommentarer på det, er det lett å bli stille og ikke heve stemmen sin… Det har vært tider der jeg tiet og det er tider der jeg har funnet tilbake til min stemme. Det er tider der jeg ikke har forstått meg selv, og det er tider der Gud (igjen) har vist meg meg selv og viktigheten av at jeg er som jeg er.
Jeg tror at når man ikke har lært fra barnsben av at du er som du med mening og for en større hensikt, kan veien til aksept og omfavnelse av den vi er bli lengre og tøffere… (Jeg blir minnet SÅ om viktigheten av å lære barna opp i Guds Ord og hans nåde og sannheter). Jeg takker Gud for at han har ledet meg dit jeg er kommet, og så vet jeg at selv om mine tider med usikkerhet om egen stemme kommer, vil han være nådig og trofast og lede meg videre.
Vi skal ikke glemme at det er en kamp, det er en som absolutt ikke er interessert i at vi finner vår stemme i livet og hever den til Guds ære og andres beste.
Det er godt å finne seg selv i Gud, og det er en trygg plass å være! Ikke sant?
Takk for oppmuntring og god uke til dere der borte i vest!
LikerLiker