Hmmphh!

 For ingen ting er umulig for Gud.
(Luk. 1:37)

Dagens innlegg handler om den taushet og stillhet som kan oppstå i våre liv når vi tviler på de ord Gud på en spesiell måte gir oss.

Presten Sakarja er langt oppe i årene og det er nå hans tur til å tjenestegjøre. Han får besøk av engelen Gabriel som sier at han og Elisabeth sin bønn er hørt og at de skal få en sønn som skal være stor for Herren. Men… Sakarja tviler på hva Gabriel sier og får så beskjed om at fordi han tvilte vil han være stum til hva som er sagt skjer.

Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. (Luk. 1.20)

Jeg har mange ganger forundret meg over dette, for Sakarja er en mann som omtales i veldig positive ordlag og han er en Herrens tjener. Vi vet at siden han skrives så positivt om er han en nådens og kjærlighetens mann som kjenner Guds hjerte og lever for å behage Gud og hjelpe mennesker. Og han må også ha en veldig god kjennskap til Guds ord og løfter, for han er tross alt prest. Og denne mannen tviler på engelens ord, det er liksom for fantastisk til å tro…

Noen måneder senere får jomfru Maria også besøk og beskjed om at hun skal bære fram et barn, men denne unge jenta sin reaksjon er helt annerledes. Jeg forstår ikke hvordan, men hva Herren sier vil jeg gjøre, er hennes respons. Så pakker hun sekken og reiser på besøk til Elisabeth.

Og der skjer det at de har en herlig åndsfylt utveksling av ord og pris! Elisabeth får åpenbaring om at Maria bærer på frelseren og hun opplever at barnet i egen mage sparker til. Maria bryter ut i pris og lovsang. De to kvinnene tror, de forstår nok ikke alt, men de tror og gleder seg over alt det store Gud gjør i dem og deres liv.

Og så ser jeg for meg at Sakarja sitter der og følger med på alt som skjer. Det må være litt merkelig, for han skulle jo være troens mann . Nå sitter han og hører og ser han på de to kvinnene som høylytt priser Herren og snakker om hans storhet, og det eneste svaret han kan gi hvis de sier: «Er ikke Gud god Sakarja?», er en: «Hmmpphh»

Hva vi ser i historien er at når Gud kommer til oss med ord og løfter på en spesiell måte, gjør vi lurt i å akseptere dem som sanne selv om vi ikke forstår. Vi må huske at for Gud er ingenting umulig og at sier han noe, vil han også gjennomføre det. Sakarja opplevde at det ble en litt vanskelig og tungvin tid fordi han tvilte, han ble bragt til taushet fordi han tvilte. Men husk at selv om han tvilte, så lot Gud det skje som han hadde sagt! Gud trekker ikke sitt løfte tilbake fordi vi tviler, men tenk hvor mye bedre å høytlytt kunne glede seg og prise Herrens mens vi venter på at løftet skal bli født fram, enn å gå tause rundt og fra sidelinen se at andre jubler og fryder seg over Herrens godhet, nåde og storhet.

Vi kan bli litt satt og for snusfornuftige selv om vi har kjent og tjent Gud i mange år, vi glemmer litt at Gud er over alt og alle og at ingenting er umulig for ham. La oss ta Maria overgivelse og tro som forbilde og huske Sakarjas tvil som en advarsel.

2 tanker om “Hmmphh!

  1. «Gud trekker ikke sitt løfte tilbake selv om vi tviler..»
    Litt vrien denne innimellom. Kanskje ikkje å sjå løfta som har blitt oppfyllt i Bibelen, men å stole på at Gud er med gjennom…I mi enkle tru, trur eg det,men tvilen er der også. Det kan no berre vere at det, Gud, er ei «krykkje» for meg, eg er no vaksen å går gjennom alt sjølv 🙂
    Noko anna som er verre å vite, er dette med mine ynskjer…mine ynskjer, som eg er trygg på vil ordne seg ( iallefall nesten :)), om den tryggheit er lagt i meg som eit løfte frå Gud, eller berre mine sterke ynskjer..
    Vart litt rotete dette, men orda «Gud trekker ikke sitt løfte tilbake selv om vi tviler..»vart litt som ein bekreftelse for meg i dag,med tvilen som fylgje 🙂
    Skal ikkje vere lett dette her med Gud og Jesus og sånn 🙂

    Ha ei god helg Cecilie.

    Sterk Marieklem

    • Det er ikke alltid like lett å skille ut hva som er basert på Guds godhet og hans løfter og hva som er pga våre ønsker og egenstreven… Og hvertfall ikke når det gjelder i «vanlig hverdagsliv». Det er en ting når vi får sånne helt spesielle ting som Gud taler til oss om, noe annet med den overgitte vandringen i hverdagen. Jeg tror vil lever med både tvil og tro i oss, og spesielt når vi opplever nye utfordringer som tar oss inn i ukjent landskap, men ofte synes jeg det er slik at når jeg velger å stole på at Gud er god og trofast så vil troen styrkes og tvilen svekkes etter som dager og uker går.

      Må Gud styrke hjertet ditt og fylle tankene med fred.
      Varm adventsklem og kjempe:)

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s